NSB type 88 var et dieseldrevet motorvognsett hos Norges Statsbaner som sammen med NSB type 66 (elektrisk utgave), var de første helhetlige motorvognsettene i Norge og ble lansert under betegnelsen «lyntog». Toppfarten var høyere enn på noe annet norsk tog dengang. Utseendet, særlig i fronten, minner mye om det tyske motorvognsettet Fliegender Hamburger, og togene hadde som denne motorer fra Maybach. I det hele må man se de norske typene 66 og 88 i lys av en internasjonal trend i mellomkrigstiden med framveksten av raske motorvognsett som et ledd i modernisering av jernbanene.
Livsløp
Fire sett, bestående hver av en motorvogn i hver ende og en mellomvogn, ble bestilt allerede i 1939. Krigen forsinket leveringen, men i 1945/46 ble de satt i drift. To nye sett ble levert i 1958. De fikk en noe endret utførelse og ble betegnet som type 88b. Samtlige vogner var bygget av Strømmens Værksted.
Settene var i bruk fram til 31. oktober 1970 da de ble erstattet med lokomotivtrukne tog på Rørosbanen. Formelt ble de utrangert i 1973, men ble bare brukt i et par ekstratog (Nordlandsbanen?) etter 1970.
Ingen av vognene er bevart.
Bruk
På Dovrebanen ble type 88 satt inn i ekspresstog Et 41/42 mellom Oslo og Trondheim i 1946 som Dovreekspressen, men ble innstilt året etter på grunn av motortrøbbel. Toget gikk mye raskere enn de tradisjonelle damptogene Ht 401/02 og Ht. 405/06. Fra 1950 var de igjen å se i denne trafikken og fortsatte der fram til ruteendringen 30. mai 1965. Deretter gikk de ett år i det nye Et. 1201/02 Oslo-Trondheim, men det ble innstilt allerede ved rutendringen 22. mai 1966. Deretter ble de satt inn i Ht. 301/02 Oslo-Trondheim over Rørosbanen fram til 31. oktober 1970. Om sommeren ble det her kjørt dobbeltsett ved stor trafikk.
På Bergensbanen gikk type 88 først i noen vinterturisttog til Geilo i 1945-46. Fra ruteendringen 15. juni 1951 ble de å se i det nye Et. 61/62 Oslo-Bergen som Bergensekspressen, men NSB våget aldri å kjøre settet over høyfjellet om vinteren. Denne trafikken opphørte i 1964 ved Bergensbanens elektrifisering. (Etter Ulrikentunnelens åpning 1. august 1964, brukte dette toget kun 1 time og 17 minutter mellom Bergen og Voss mens dagens raskeste tog forsatt bare har kommet ned i 1 time og 7 minutter til tross for mange utbedringer av Vossebanen de siste 56 år).
