Norsk Hoved-Jernbanes (NHJ) damplokomotiver nummer 1–5, 11–12 og 22–23 med akselrekkefølge 1B-3 ble bygget av Robert Stephenson and Company mellom 1851 og 1870. I 1900 ble nummer 1–5 og 12 gitt betegnelsen NHJ litra A. Nummer 22 og 23 som var av en undertype ble samtidig gitt betegnelsen NHJ litra A1, og ble fra 1923 sammen med lokomotivene av litra B1 og B2 benevnt NHJ litra J. Disse to siste lokomotivene ble formelt overtatt av NSB sammen med resten av materiellet på Hovedbanen i 1926, men ble ikke gitt nytt typenummer og i stedet utrangert etter kort tid.
Lokene var såkalte «long boilere» fordi kjelen strakte seg over hjulenes plassering på maskinen. Løpeakselen foran var fast i rammen, og ikke dreibar slik det for nyere lokomotivtyper er vanlig.
Historie
De tre første lokene (1–3) ble levert allerede på høsten 1851 og ble derfor brukt under anlegget av Hovedbanen. De to neste, 4 og 5, ble også levert før banen åpnet i september 1854. Lokene var opprinnelig utstyrt med kun en liten skjerm foran «kjøkkenet» (førerplassen), slik bildet i rammen viser. Dette var vanlig utstyr på den tiden, men etter hvert ble disse lokene, og andre med tilsvarende spartansk utstyrt arbeidsmiljø, utstyrt med tre vegger og tak. Noen bakvegg kom imidlertid aldri, for fyrbøteren måtte ha tilgang til kullet som lå på tenderen bak.
I 1861 ble det bygget to lok til, nr. 11 og 12, og i 1870 ytterlig to (22 og 23). Nr. 3 ble utrangert allerede i 1903, mens nr. 22 først 18. november 1927, og ble dermed formelt et NSB-lok, siden NSB overtok Hovedbanen den 4. mars 1926. Selv om et par av lokene kom under NSB, ble de likevel aldri innlemmet i NSBs typesystem for lokomotiver.
