Norsk Hoved-Jernbanes (NHJ) damplokomotiver nummer 6–10 og 85–88 med akselrekkefølge 1'B ble levert mellom 1890 og 1898. 8–10 var ombygd fra en tidligere loktype på NHJs verksted, mens 6–7 og 85–88 var nybygde. 8 og 10 hadde to-akslet tender (1'B-2) og ble fra 1900 benevnt NHJ litra B. Nummer 9 hadde tre-akslet tender (1'B-3) og ble benevnt NHJ litra B1, mens de nybygde (som også hadde tre-akslet tender) ble benevnt NHJ litra B2. B1 og B2 ble sammen med litra A1 fra 1923 benevnt NHJ litra J. De fem siste lokomotivene som var i drift ble formelt overtatt av NSB sammen med resten av materiellet på Hovedbanen i 1926, men ble ikke gitt nytt typenummer og i stedet utrangert etter kort tid.
Historie
De første tre lokene, nr. 8–10, var egentlig ombygginger som ble gjort i 1890-93 av tre eldre B-koblede godstogslokomotiver med disse numrene. Antagelig var det bare litt av rammen og drivhjulene som ble brukt fra de opprinnelige maskinene, så i realiteten var dette en nybygd loktype, konstruert på Norsk Hoved-Jernbanes eget maskinverksted i Oslogate 3 i Kristiania, under verksmester Ole Adamsens ledelse. De 2-akslede tenderne til nr. 8 og 10 kom fra lokene 6–7, som hadde blitt ombygd med disse i 1964–65. Den 3-akslede tederen til nr. 9 kom antagelig fra den forulykkede nr. 11 (som ville blitt litra A) som ble utrangert etter en kjeleksplosjon på Strømmen i 1888. Lokene fikk nye kjeler plassert lenger fram på ramme, en Adamsenboggi foran, og Adamsens sleidstyring erstattet den tidligere Stephensonstyringen lokene hadde opprinnelig. Ombyggingen ble ansett som svært vellykket og man hadde fått en loktype brukbar i alle slags tog. Konstruksjonen medførte at seks nye lok etter samme konstruksjon ble bestilt fra utenlandske lokomotivverksteder. Disse tre første lokene fikk i 1900 betegnelsen litra B og B1, da nr. 9 skilte seg litt fra de to andre med en annen tenderkonstruksjon.
Etter at Hovedbanen fikk betydelig større lok fra rundt 1910, ble disse egentlig lette lokomotiv degradert til sekundære oppgaver som skiftetjeneste, assistansekjøring mellom Lillestrøm og Strømmen, og lokaltog mellom Lillestrøm og Jessheim. De ble utrangert i årene 1919–1927 og ble aldri innlemmet i NSBs typesystem til tross for at noen av dem formelt rakk å bli NSB-maskiner i 1926.
