Di 2 var en type diesellokomotiver ved NSB som ble bygget mellom 1954 og 1973 i et antall av 54 stykker. Dette var et tre-akslet dieselhydraulisk skiftelok, hvor kraftoverføringen på hjulene ble drevet av kobbelstangdrift via blindhjul.
Beskrivelse og historie
Lokene fikk numrene 801-854. 801-803 og 806-808 ble levert av Maschinenbau Kiel (Mak) i to serier i henholdsvis 1954 og 1957. Thune produserte 804-805 i 1958 og 809-854 i perioden 1961–1973. Det spesielle med 804-805 fra Thune, var at de var de eneste «Thune-lokene» med MaK-motor, i tillegg hadde de en helt særegen avrunding av førerhustoppen. De åtte første maskinene hadde en MaK rekke-sekser motor på 575 hk, mens de resterende fikk en turboladet versjon på 600 hk fra Bergen Mekaniske Verksted, Bergen Diesel. Dette var en maritim motorkonstruksjon på hele 88,5 liter slagvolum. Maks turtall på ca. 750 omdr./min. Lokene hadde en noe stiv konstruksjon, da akselavstanden var hele 4.4 meter. På enkelte baner måtte strekkbolter i kurvene på sporet strammes etter hver gang loket hadde vært på besøk og det hadde heller ikke de beste kjøreegenskapene. Utrangeringen av lokomotivtypen begynte med lok 802 i 1979, mens det siste driftsloket, nr. 832, gikk i ordinær persontogskifting i Trondheim så sent som i 2005.
Støyende
Lokene gikk for å være sterke og solide, men var høylytte og hadde av den grunn et dårlig arbeidsmiljø for føreren. Larmen av motoren kunne i driftstiden bli oppfattet som så stor og plagsom at det i enkelte tilfeller ble erstattet av elektriske skiftelok (El 10) dersom det kom for massive klager fra folk som bodde langs jernbanen. Oljedamp og dieselallergi var et stadig problem på slutten av driftstiden, i enkelte tilfeller ble lokførerne syke av å kjøre typen. Ved utrangeringene opp gjennom årene satt mange av de originale sylinderforingene i motorene fremdeles i, og mange motorer ble tatt ut og solgt videre for nye tjenester.
Lokomotivtypen ble benyttet overalt i Norge, blant annet var typen fast innslag i fremføringen av godstoget over forbindelsessporet Oslo Ø – Oslo V, Havnebanen, hvor messingklokken i loket tikket på vei over gatene. Typen gikk i de siste godstogene på Skreiabanen, og ble brukt i enkelte små lokaltog på Arendalsbanen og søndagstoget på Valdresbanen frem til midten av 1980-tallet. Da utrangeringen av Di 2 begynte i 1980-årene, anskaffet NSB 17 brukte skiftelok fra Tyskland hvorav 16 av disse kom i drift. Disse lokene fikk litra Di 5, som også noen var eldre enn de Di 2 de erstattet. Di 2.827 og 839 ble omlakkert for bruk til Sesamtoget for barne-TV-programmet Sesam Stasjon, 827 har fremdeles det originale sesam-designet, mens 839 har blitt omlakkert til ny design igjen. Di 2.805, 807 og 817, har blitt foreviget over rådhusplassen, i Olsenbanden-filmene.
Avvikling
Lok nr. 848 fremførte det siste persontoget til Fagernes på Valdresbanen sommeren 1989, og lok nr. 854 ble i 1997 sendt til Nederland og bygget om, blant annet med ny motor fra Caterpillar og nytt førerhus. Planene lå til rette for å modernisere flere lok, men det ble ansett som for kostbart. Lokene som er igjen idag, er 817 hos Bergens Tekniske Museum, 833 ble tatt ut som museumslok for Norsk jernbanemuseum, 839 er utstilt på Grorud Vst, 841 er nyoppusset og ble blant annet brukt på Rjukanbanens 100-årsjubileum og tur over Solørbanen i 2009, 842 står utstilt på Hønefoss hos Norsk Samferdselshistorisk Senter, 848 står lagret utendørs på Grovane i Setesdalsbanens eie. Øvrige lok er skrotet.
