Type 19a/28a var en damplokomotivtype hos NSB som ble utviklet tidlig i forrige århundre for å trekke tunge malmtog (40 lastede vogner) mellom (Kiruna-) Riksgrensen og Narvik på den nye Ofotbanen. Maskinen hadde et akseltrykk på nær 16 tonn, en totalvekt på 107 tonn, lengde på 16,945 meter, hastighet på 45 km/t og ble et forbilde for tre senere lokomotivkonstruksjoner hos NSB, nemlig type 22, type 24 og type 33. Som derfor var nesten identiske med type 19a nr. 151-152-153-154-155-156 og nr. 160-161 bortsett fra lavere akseltrykk. Type 19 ble produsert hos SLM i Winterthur i Sveits. Den nær identiske type 28a nr. 163-164 fra 1911 produsert på Hamar Jernstøberi fikk et forlenget fotbrett og overheter. Etter få år ble lokomotivtypen for svak for den stadige voksende malmtrafikken og fikk derfor en avløser i den kraftigere type 29a. Etter elektrifiseringen av Ofotbanen i 1923 ble 2 lokomotiver hensatt i Narvik, ett var i bruk i lettere tjeneste fram til 1935 mens de andre ble sendt sørover og ombygget til type 28b. Det høye akseltrykket begrenset typens bruk sørpå til å gå i godstog på Bergensbanen og Gjøvikbanen, og de ble utrangert mellom 1955 og 1960 etter innsetting av diesellokomotiv type Di 3.