Dovrebanen

Dovrebanen
Skillet mellom Raumabanen (venstre tunnelløp) og Dovrebanen på Dombås
Info
Type		Jernbane
Utgangsstasjon		Eidsvoll
Endestasjon		Trondheim S
Antall stasjoner		55
Drift
Åpnet		mellom 1864 og 1921
Eier		Bane NOR
Operatør(er)		SJ Norge, Vy, CargoNet
Materielltyper		Type 73, Type 74, El 18, El 16, El 14, CE 119 og Rc
Teknisk
Kjørestrøm		16 kV AC, fullført 1970
Lengde		492 km
Største stigning		ø 19 ‰ (Nypan–Heimdal)
Broer		328
Tunneler		42
Planoverganger		315
Dovrebanen på Commons

Dovrebanen

Dovrebanen er jernbanestrekningen mellom Eidsvoll og Trondheim over Dombås. Dovrebanen betegnet opprinnelig bare strekningen mellom Dombås og Støren, som ble åpnet 17. september 1921 under dramatiske omstendigheter (se Nidareid-ulykken). Den regnes for å være av de mest trafikkerte og lønnsomme banestrekningene i jernbanens rutenett.^[1][2] Hele strekningen betjenes av linje F6 som går mellom Oslo og Trondheim. Denne banen går over Dovrefjell og blir derfor ofte kalt Dovrebanen. Den sørligste delen av banen inngår i det såkalte InterCity-triangelet rundt Oslo.

Historie

Allerede ved anleggsstart for Hovedbanen ble det i et leserinnlegg i Morgenbladet lagt frem et forslag om å føre jernbanen videre gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre til Trondheim. Dette ble raskt avfeid som helt utenkelig. Ved planleggingen av stambanen mellom sør og nord ble forslaget igjen tatt opp.

Viktige årstall

Byggingen av det som til slutt ble Dovrebanen gikk over 70 år. Noen av merkeårene:

• 1851 – Anleggsstart av Norsk Hoved-Jernbane (NHJ) 8. august.
• 1854 – Hovedbanen offisielt åpnet 1. september (med normalspor).
• 1864 – Trondhjem–Størenbanen åpnet 5. august (med smalspor).
• 1880 – Eidsvold-Hamarbanen åpnet 11. oktober.
• 1894 – Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september.
• 1896 – Hamar-Selbanen åpnet til Otta 29. oktober. Fra da av ble banen benevnt Eidsvold-Ottabanen (EOB).
• 1913 – Otta-Dombås åpnet 5. desember.
• 1919 – Støren-Oppdal (med normalspor). Trondheim-Støren utvidet til normalspor (3-skinnespor 1919–1921).
• 1921 – Dombås-Oppdal åpnet 17. september og togforbindelsen Oslo-Trondheim over Dovre etablert.
• 1927 – Oslo-Lillestrøm elektrifisert.
• 1953 – Lillestrøm-Hamar ferdig elektrifisert 14. juni.
• 1962 – Stortinget vedtar at Dovrebanen skal elektrifiseres.^[3]
• 1966 – Hamar-Fåberg elektrifisert.
• 1967 – Fåberg-Otta elektrifisert.
• 1968 – Otta-Hjerkinn elektrifisert.
• 1970 – Hjerkinn-Støren-Trondheim elektrifisert.
• 1998 – Gardermobanen åpnet.
• 2015 – Minnesund-Kleverud ombygget til dobbeltspor.
• 2023 – Eidsvoll-Langset ombygget til dobbeltspor.
• 2027 – Dobbeltspor ferdigstilles til Hamar.

Ferdigstilt

Godstog trukket av El 14 ved Dombås

Strekningen mellom Trondheim og Oslo trafikkeres av SJ Nord, her ved Vinstra stasjon.

Det var byggestart for dobbeltsporet Minnesund-Kleverud i våren 2012. Parsellen åpnet for trafikk i begynnelsen av desember 2015. Delstrekningen er på ca. 17 km, fra Langset (like etter Minnesund) og frem til Kleverud eller Kleiverud (8 km sør for Tangen). På denne strekningen var det tett samlokalisering mellom ny E6, eksisterende jernbane og ny jernbane, og derfor ble bane og vei bygget samtidig. Jernbaneverket og Statens vegvesen samorganiserte seg i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Fellesprosjektet varslet reguleringsstart for strekningen Minnesund-Espa i april 2009, etter at traseen for strekningen Eidsvoll-Sørli ble avgjort av Miljøverndepartementet 24. februar 2009. Dovrebanen fikk med dette prosjektet tre nye tunneler: Molykkjatunnelen (620 m), Morstuatunnelen (190 m) og Ulvintunnelen (3,8 km).^[4]

Eidsvoll-Langset (Minnesund) (ca. 7 km) bygges samtidig med Kleverud-Steinsrud, inkludert ny jernbanebro over Minnesund, Minnevika jernbanebru, litt sør for den gamle Minnesund jernbanebru og i rettere linje.^[5][6] Mellom Venjar (sør for Eidsvoll) til Eidsvoll nord utbygging av dobbelspor (9 km) med nytt sporarrangement på Eidsvoll stasjon og Wergeland tunnel i løsmasser (kulvert). Eidsvoll nord til Langset (4 km) inkludert Minnevika bru, mindre broer og kulverter. Åpnet i oktober 2023.^[7]

Pågående

Bane NOR bygger ut Dovrebanen fra enkeltspor til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Dette vil gi høyere kapasitet på strekningen og korte ned reisetiden med en halvtime.

Selv om det er regulert for dobbeltspor gjennom Espa samtidig med parsellen Minnesund-Kleverud, tilhører egentlig Espa-parsellen Kleverud-Steinsrud (ca. 13 km). I tillegg til en 3 km lang tunnel gjennom Espa (Hestnestunnelen), inkluderer parsellen også ny bro over Tangenbukta og ny Tangen stasjon. Strekningen bygges i tidsrommet 2017/18-2027.

Fra Sørli til Brumunddal er det igangsatt arbeid med kommunedelplan. Det er store uenigheter i Hamar hvorvidt Dovrebanen i hovedsak skal følge dagens trase gjennom Hamar, eller om den skal legges i helt ny korridor.

I Trøndelag er det skissert mulig linjeomlegging mellom Søberg sør for Melhus og Heimdal i forbindelse med bygging av ny godsterminal for Trondheims-regionen. Ved å legge Dovrebanen i tunnel under Vassfjellet vil man oppnå bedre stigningsforhold, kombinert med bedre horisontalkurvatur på denne strekningen, som vil redusere reisetiden, og øke fleksibiliteten på strekningen, da dagens linje gjennom Melhus opprettholdes for lokaltog-trafikk. En slik utbygging vil muligens øke behovet for utbygging av dobbeltspor mellom Heimdal og Marienborg, samt ombygging av signalanlegg og annen teknisk infrastruktur for å utnytte de to eksisterende sporene mellom Marienborg og Trondheim S til dobbeltsporet trafikk.

Randklev bru ved Ringebu kollapset i ekstremværet Hans i august 2023, og forbindelsen ble ute av drift på ubestemt tid.^[8][9] Godstrafikken ble omdirigert over Rørosbanen (denne har mindre kapasitet til godstrafikk). Persontrafikken betjenes med buss mellom Lillehammer og Trondheim^[10][11][12] til september 2023, deretter buss mellom Lillehammer og Dombås.^[13] Bane Nor gjenåpnet Fåvang stasjon i desember 2023 for å forkorte buss for tog-strekningen til Fåvang–Ringebu.^[14] Gjenåpning av bru og bane var 20. mai 2024.^[15][16]

Linjekart

Se Trondhjem–Størenbanen for detaljert historikk mellom Trondheim og Støren.

Tegnforklaring Vis S Trøndelag, I Innlandet, A Akershus Vis B bruer, ja T tunneler under 300 m nei Vis H historikk, nei V veier, nei D driftsanlegg nei Pir II Pir I Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell Meråkerbanen fra Hell 552,87 km Trondheim (1881) 5,1 moh. 552,87 km Trondheim (1881) 5,1 moh. Fosenkaia 552,53 km Ravnkloløpet (31 m) Fagervika 551,79 km Skansenbrua (52 m, 1918) 551,79 km Skansenbrua (52 m, 1918) Ilsviklinja (1884–1995) 551,67 km Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen 5,0 moh. 551,67 km Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen 5,0 moh. Sandgatasporet Møllehaugen (90 m) 551,37 km Nidareid (120 m) 551,37 km Nidareid (120 m) Steinberget (611 m) Steinbergsporet (nedlagt 1997) 550,76 km Trondheim M 549,95 km Marienborg (1917) 549,95 km Marienborg (1917) 549,93 km Cecilienborgvegen (23 m) Stavne-Leangenbanen 549,24 km Stavne (1908) 548,93 km Søndre tilsving Fv6656Fylkesvei 6656 Osloveien 548,82 km Stavne blokkpost 548,16 km Hoem (91 m) Til Gamle Trondhjem–Størenbanen (1884–1919) 546,44 km Selsbakk (1890) 66,7 moh. 545,65 km Selsbakk (116 m) 66,7 moh. 545,44 km Leirelva (25 m) 545,39 km Buenget (1919–1987) 544,50 km Romolslia (1972–1987) Fv6650Fylkesvei 6650 Bjørndalsbrua 544,11 km Kolstad blokkpost 543,61 km Kolstad (1918–1987) 542,97 km Rosten (1927–1987) 541,75 km Fv6682Fylkesvei 6682 Bjørndalen Gamle Trondhjem-Størenbanen (1864–1919, nedlagt og fjernet) 541,41 km Heimdal (1864) 143,5 moh. 539,23 km Heggstad (1928–1987) 539,23 km Hegstad (1928–1987) Heggstadmoen Europavei 6 Fv6608Fylkesvei 6608 Røddeveien 537,11 km Nypan (1864) 535,68 km Kvammen (1928–1987) Fv6608Fylkesvei 6608 Åsveien 534,63 km Leirli (1929) Fv6608Fylkesvei 6608 Åsveien 532,08 km Melhus (1864) Industrispor Fv6606Fylkesvei 6606 Gimseveien 531,42 km Melhus skysstasjon (1993) 24,4 moh. 531,23 km Fv6612Fylkesvei 6612 Hølondveien 530,40 km Melhus pleiehjem (1929–1932) 530,13 km Melhus kirke (1931–1993) Fv6612Fylkesvei 6612 Melhusveien 528,77 km Søberg (1921) Industrispor 526,73 km Skjerdingstad (1929–1993) 524,95 km Kvål (1921) 50,3 moh. 524,77 km Kvål blokkpost 522,16 km Nyhus (1929–1993) Fv6600Fylkesvei 6600 Nyhusveien Europavei 6 Lersvegen 520,48 km Ler (1864) 26,3 moh. 519,14 km Møsta (1929–1993) 517,61 km Helgemo (1932–1987, blokkpost) 517,00 km Løhre (1929–1947) 514,95 km Lundesokna bru (60 m) 514,78 km Lundamo (1864) 34,3 moh. Fv6582Fylkesvei 6582 Grinniveien 512,67 km Horg (Horgøyen 1929–1987, blokkpost) 509,87 km Gulfoss (1929–1993) 509,76 km Gulfoss Gaula (72 m) 508,97 km Gulfoss tunnel (701 m) Fv6492Fylkesvei 6492 Tømmesdalsveien 507,89 km Hovin (1864) 54,8 moh. 506,10 km Krogstad (Krogstadbakken 1929–1934, blokkpost) 505,29 km Krogstadlykkja (1934–2000) 503,67 km Haga bru (1929–2000) Fv6558Fylkesvei 6558 Haga bru 501,20 km Støren (1864) 66,0 moh. Endestasjon for Trondhjem–Størenbanen Rørosbanen Fv6558Fylkesvei 6558 Svartøya 499,70 km Snuruhagan (1951–1987) 499,10 km Basmoen (1993) 498,40 km Soknes (1929–1966) 496,53 km Storløkken (1929–1966) 496,00 km Sagflåt (263 m) 495,24 km Øyen (108 m) 495,00 km Øyen (1930–1966) 493,60 km Skjærli blokkpost Fv6574Fylkesvei 6574 491,93 km Snøan (1921–1971) 213 moh. 488,44 km Bordal (1929–1966) Fv6574Fylkesvei 6574 486,40 km Soknedal (1921) 299 moh. 484,70 km Fossum (1929–1966) 482,10 km Bjørset bru (1929) Europavei 6 482,06 km Ila (25 m) 479,90 km Løkli (1929–1966) 477,34 km Garli (1921) 398 moh. 473,90 km Valøkken (1929–1966) 469,90 km Tovlia (1929–1966) 466,35 km Berkåk (1921) 450,6 moh. 463,68 km Børsletta (1946–1966) 461,07 km Ea (42 m) 458,71 km Styggedal (135 m) 457,97 km Toset nordre (30 m) 456,57 km Toset søndre (126 m) 455,60 km Ulsberg (29 m) 455,17 km Ulsberg (1921) 439 moh. Riksvei 3 Østerdalsveien 452,27 km Orkla bru (84 m) 451,44 km Orkla (763 m) 450,80 km Granholtet (1929–1951) 449,92 km Markøya pukkverk 448,30 km Innsetveien (1929–1966) Fv6510Fylkesvei 6510 Seierdalsveien 446,40 km Gisna (1929–1966) 444,37 km Byna (20 m) 441,35 km Fagerhaug (1921) 540 moh. 435,40 km Myrplassen (1934–1966) 433,40 km Rønningen (1929–1951) 432,30 km Garå (1934–1966) 429,28 km Oppdal (1921) 544,9 moh. 424,31 km Hevle (1951–1966) 421,78 km Driva (1921–1971) 590 moh. 420,90 km Holan bru (Vinstra, 21 m) 418,59 km Driva blokkpost 417,99 km Kolstad nordre (61 m) 417,96 km Kolstad søndre (15 m) Europavei 6 Dovrevegen 415,94 km Engan (1921–1971) 620 moh. 410,84 km Kleivan (516 m) 407,12 km Drivstua (1921) 690,7 moh. 405,71 km Driva (27 m) 404,19 km Øylia (237 m) 403,41 km Klemma nordre (225 m) 403,09 km Klemma søndre (72 m) 401,72 km Stølan (106 m) 399,33 km Hestekrubben (1 441 m) 392,82 km Grimsdal (43 m) 397,48 km Nystugubekk (432 m) 395,88 km Høgsnyta (1 004 m) 394,85 km Gammelhullet (116 m) 393,23 km Kongsvoll (1921) 886,5 moh. 387,53 km Svone (21 m) Trøndelag–Innlandet 382,74 km Banens høyeste punkt 1024,4 moh. 381,74 km Hjerkinn (1921) 1017,0 moh. Geitberget (159 m) 372,42 km Vålåsjø (1921) 943 moh. 371,14 km Vålåsjø blokkpost 361,65 km Fokstua (1921) 952 moh. 352,40 km Gardsenden blokkpost Grønbogen (vendetunnel, 738 m) Dombås (144 m) Raumabanen fra Åndalsnes 343,04 km Dombås (1913) 659,3 moh. Gråberg (202 m) Hjelle (15 m) Hjelle Fv2656Fylkesvei 2656 Øverbygdsvegen 336,90 km Skeievoll (1944) 337,33 km Skeievoll blokkpost Skeievoll (1937) Lindsø (1937) Einbugå (1937) Fv2656Fylkesvei 2656 Stasjonsvegen 330,82 km Dovre (1913) 485,3 moh. Tallerås (1937) Tallerås bru Lågen (52 m) Europavei 6 Gudbrandsdalsvegen (47,3 m) Statshaug (1937) 321,83 km Brennhaug (1913) 449,3 moh. Rosten (1937) 317,15 km Rosten (1944) 315,83 km Rosten blokkpost Rosten øvre (87 m) Rosten midtre (161 m) Rosten nedre (137 m) Laurgård (1937) Fv2620Fylkesvei 2620 Rustvegen 308,92 km Sel (1913) 312,3 moh. 307,27 km Sel (1994) Fv2614Fylkesvei 2614 Skottbrua Holeløkken (1937) Hole Fv2614Fylkesvei 2614 Kyrkjevegen 302,99 km Myra blokkpost Kleivimellom 297,24 km Otta (1897) 287,7 moh. Riksvei 15 Ottadalsvegen Otta (103 m) Breden (1937) 291,59 km Sandbu (1914) 291,50 km Sandbu blokkpost Storrusten (1937) Lågen (97 m) 286,35 km Sjoa (1896) 257Fylkesvei 257 Heidalsvegen Moen (1937) Øybrekka (1937) Kjørum (1937) Europavei 6 Kjørem bru Brubakken Veikleåa (21 m) Fv2598Fylkesvei 2598 Industrivegen 276,57 km Kvam (1896) 253,0 moh. 271,33 km Brekka (1937, blokkpost) Fv2596Fylkesvei 2596 Nedregata 255Fylkesvei 255 Vinstragata 266,50 km Vinstra (1896) 241,4 moh. Vinstra kraftlag, Sandvoll Lågen Solbrå (1937) sidespor, nedlagt og fjernet 260,00 km Harpefoss (1896) Fv2584Fylkesvei 2584 Gålåvegen 259,36 km Fron (1967) sidespor Europavei 6 Fron jernbanebru Fv2588Fylkesvei 2588 Meierivegen 256,61 km Sør-Fron (1914) 256Fylkesvei 256 Hundorpgeilen 252,46 km Hundorp (1896) 248,63 km Frya (1926) 246,60 km Frya blokkpost Frya (28 m) Furuheim (1937) sidespor til Frya industriområde 242,55 km Ringebu (1896) 197,1 moh. Våla (31 m) Fv2532Fylkesvei 2532 Randklevsvegen Lågen (173,5 m) Randklev II (90 m) Randklev I (58 m) 237,74 km Randklev blokkpost Ringebu pukkverk Strande (1937) 235,39 km Kvitfjell (1992) 232,19 km Fåvang (1896) Fv2532Fylkesvei 2532 Stasjonsvegen Årnes (1937) 224,15 km Losna (1896) Botterud (1937, blokkpost) 214,35 km Tretten (1894) 254Fylkesvei 254 Musdalsvegen Flagstad (1937) Lindløkka (1937) 208,08 km Nordli blokkpost Sæther (1937) 203,21 km Øyer (1894) Fv2532Fylkesvei 2532 Rabbevegen Rybakken (1937) Fv2532Fylkesvei 2532 Hunderfossvegen Hafjell (1994) 198,26 km Hunderfossen (1986) Sidespor Lågen (162 m) 196,82 km Hunder (1894, blokkpost) Andersstua (1937) Smedstua (1937) 191,68 km Fåberg (1894) Fv2532Fylkesvei 2532 Brunlaugbakken Fåberg omformerstasjon Sundgården (1937) Europavei 6 Fv2522Fylkesvei 2522 Storhove (1937) Hove tømmerterminal 187,75 km Hove (1991) Sidespor til Korgen 213Fylkesvei 213 (94 m) Norsk olje Mesna (28 m) 184,48 km Lillehammer (1894) 179,5 moh. Europavei 6 Mesnadalsvegen (40,5 m) Industrispor 181,50 km Kråkodden (1957) 180,20 km Dallerud blokkpost Skogsodden (107 m) 174,71 km Bergseng (1894) Bergseng (77 m) Verket (1960) Grønvold (1937) 168,47 km Brøttum (1894) Havik (1937) 162,91 km Bergsvika (1993) 159,81 km Ring (1894) Vea (1937) Haugen (1937) 155,95 km Moelv (1894) 147,3 moh. 213Fylkesvei 213 Storgata (53 m) Moelva (73 m) Ringsaker (33 m) Fv1788Fylkesvei 1788 Tandevegen 152,48 km Ringsaker (1894, blokkpost) Kjos (1937) 148,23 km Rudshøgda (1915) 228Fylkesvei 228 Rudsvegen Tokstad (1937) 144,39 km Veldre blokkpost 144,20 km Veldre (1894) Fv1688Fylkesvei 1688 Fangbergsvegen Stigen (1937) Fv1776Fylkesvei 1776 Skansvegen Thiis & Co. 184Fylkesvei 184 Ringsakervegen Europavei 6 Nils Amblis veg 139,90 km Brumunddal (1894) 134,0 moh. Fv1774Fylkesvei 1774 Mjøsvegen Europavei 6 Hagen (1937) 136,25 km Langodden blokkpost Strandvik (1937) 133,19 km Jessnes (1894) Furuberget (76 m) Ulvestua (1937) 129,79 km Furuberget (1937, blokkpost) Fv1750Fylkesvei 1750 Nystuvegen 129,41 km Sidespor til Martodden (1959) Hamar Kornsilo Martodden (1959) Norsk Jernbanemuseum Vinmonopolet Nordvika (1937) Fv1747Fylkesvei 1747 Vognvegen Melkefabrikken (1937) Fv1747Fylkesvei 1747 Storhamargata sidespor 126,26 km Hamar (1862) 127,0 moh. 222Fylkesvei 222 Stangevegen 222Fylkesvei 222 Stangevegen Vikingskipet (1993) Rørosbanen til Elverum Rørosbanen til Elverum Akersvika (59 m) Fv1852Fylkesvei 1852 Sandvikavegen 123,85 km Sandvika Sidespor til Ideal flatbrødfabrikk 123,24 km Akersvika blokkpost 121,88 km Gubberud (1882) Fv1856Fylkesvei 1856 Gubberudvegen Fv1858Fylkesvei 1858 Hvervagutua 119,25 km Ottestad (1880) Vevlingstad (1937) Fv1862Fylkesvei 1862 Fokholgutua 222Fylkesvei 222 Storgata 114,42 km Stange (1880) 222,4 moh. Kristian Fjelds gate Rønehagen (1936) 110,21 km Sørli tømmerterminal (1992) 107,47 km Steinsrud (1882) Fansrud (1936) 222Fylkesvei 222 Rabbsletta 101,77 km Tangen (1880) 164,4 moh. Skaberud (1936) 96,99 km Espa (1880) Mjøsvang (1936) 93,11 km Kleverud blokkpost 89,81 km Strandlykkja (1882) Morstutunnelen (0,2 km) Innlandet–Akershus Skrårud (1937–1980) Ulvintunnelen (3985 m) Ulvintunnelen (3985 m) 84,05 km Morskogen (1880) Korslund (1936–1980) Korslund/Molykkjatunnelen (120 m/580 m) Molykkjatunnelen (580 m) 79,71 km Molykkja (1993–2012) Ørbekk (1936–1980) Europavei 6 Dorrbrua 177Fylkesvei 177 Langset bru Dorr Sidespor Minnesund jernbanebru (1925, 363 m) 75,33 km Minnesund (1880) Bunes (1936–1980) 71,44 km Vettalstøen blokkpost Dokknes (1936–1980) 67,86 Eidsvoll stasjon (1854) 127,2 moh. Gardermobanen via Oslo Lufthavn til Oslo S Hovedbanen til Oslo S

Trondheim S Skansen bru Skansen stasjon Marienborg stasjon Stavne stoppested Støren stasjon på Dovrebanen rundt 1880-1890 Hurtigtog passerer Orkla bru i 1975 Hjerkinn stasjon 1970 Dombås stasjon Fra byggingen av Guldbrandsdalsbanen, Kvam i Nord-Fron i juni 1896 Dovrebanen sett nordover fra Kvam stasjon Vinstra stasjon Brumunddal stasjon Hamar stasjon Ottestad stasjon Stange stasjon Bro over Dovrebanen Steinsrud stasjon Tangen stasjon Eidsvoll stasjon

Referanser

1. «Dovrebanen – en suksesshistorie!». Digitalt fortalt. 29. august 2012. Besøkt 27. desember 2012. 
2. «Jernbanedrift er lønnsomt, men ikke på Meråkerbanen, Raumabanen og deler av Rørosbanen». Samferdsel. juni 2004. Besøkt 29. desember 2012. 
3. «Dovrebanen elektrifiseres Mindre til andre anlegg?». Aftenposten morgen: 1 og 6. 11. mai 1962. «Efter en ni timers omfattende debatt besluttet Stortinget igår kveld at elektrifiseringen av Dovrebanen skal gjennomføres i henhold til elektrifiseringsplanen av 1952» 
4. Jernbaneverket Fra fjell til tunnel (Bane NOR)
5. Solberg, Mari Gisvold (6. desember 2019). «Norges lengste jernbanebru er så stor at den må bygges med utstyr fra offshorenæringen». Tu.no (på norsk). Besøkt 20. august 2021. 
6. «Minnevika jernbanebru - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 20. august 2021. 
7. «Fakta om prosjektet Venjar-Langset | Bane NOR». www.banenor.no. 22. oktober 2023. Besøkt 23. oktober 2023. 
8. «Store skader på brua i Ringebu | Bane NOR». www.banenor.no. 11. august 2023. 
9. «Jernbanebrua over Lågen ved Ringebu har kollapset». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 14. august 2023. 
10. Ranheim, Mari; Hågensen, Kristina; Nordby, Alexander; Bækkelien, Stine (9. august 2023). «Jernbanebru er i ferd med å bryte sammen». NRK (på norsk). Besøkt 9. august 2023. «Denne jernbanebrua ved Ringebu står i fare for å kollapse.» 
11. «Jernbanebrua over Lågen ved Ringebu har kollapset». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 14. august 2023. 
12. Børresen, Mette Finborud (14. august 2023). «Jernbanebrua i Ringebu har rast sammen». NRK. Besøkt 14. august 2023. 
13. Bjørklund, Ingrid (2. september 2023). «SJ får kompensasjon». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 
14. Frode (25. august 2023). «Vil gjenåpne Fåvang stasjon for å få i gang trafikken på Dovrebanen». Tog24.no. Besøkt 4. oktober 2023. 
15. NRK (12. april 2024). «Dovrebanen åpner igjen 20. mai». NRK. Besøkt 12. april 2024. 
16. «Dovrebanen åpnet for fullt etter gjenåpning av Randklev bru». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. 20. mai 2024. 

Litteratur

• Just Broch (1938). Av Norges statsbaners historie: Dovrebanen. 5: Jernbaneplanen av 1908 Dovrebanen. Oslo: Cappelen. 
• O. Høgslund (1921). Dovrebanen. Utgitt til banens åpning den 17. september 1921. Kristiania: Hovedstyret for Norges statsbaner. 
• Avslutningsrapport for Dovrebanen: avgit til Den kgl. norske regjerings departement for de offentlige arbeider. NSB. 1926. 
• Harald Eggen (1972). Dovrebanens historie 1870–1921. NSB. 
• Dovrebanen 1908–1921. 1921.  [Særtrykk av Teknisk ukeblad]
• Norske Reiseruter, hefte 1: Dovrebanen, Rørosbanen, Trøndelag (4 utg.). Oslo: Hovedstyret for Norges statsbaner. 1926. 
• Odd Bjerke (1994). Tretten – afstigning på høire side. Strekningen Hamar–Tretten 100 år. Jubileumskomiteen. ISBN 82-7275-084-8. 
• Tor Nilssen (1995). Gudbrandsdalsbanen: Jernbaneanleggene Hamar–Dombås: En landskaps- og kulturhistorisk analyse. NSB. 
• Hans-Ole Sveia (1984). Trondhjem-Støren-Jernbane 1864–1964. ISBN 8290536062. 
• Lunde og Nilssen (1995). Størenbanen. Jernbaneanlegget Trondheim–Støren. En landskaps- og kulturhistorisk analyse. NSB. 
• Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Hamar distrikt: Eidsvoll-Dombåsbanen. NSB Arkitektkontoret.  [2 bind for strekningen Eidsvoll–Dombås]
• Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Dovrebanen. NSB Arkitektkontoret.  [Omfatter strekningen Dombås–Støren]

Eksterne lenker

• (en) Dovrebanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Dovrebanen hos Jernbanehistorisk forening
• Linje 21 på openstreetmap.org
• http://www.jernbaneverket.no/eidsvoll-hamar
• http://www.e6-dovrebanen.no Arkivert 14. oktober 2016 hos Wayback Machine.
• Jernbanebiblioteket - Network Statement
• «Jernbanestatistikk 2008». Jernbaneverket. 31. desember 2008. Besøkt 27. februar 2019. 

Portal: Oslo