Vendetunnel

Fra Flåmsbanen, bildet viser hvordan jernbanen går i flere høyder i fjellsiden. Flåmsbanen har en vendetunnel i tillegg til flere hesteskoformede svinger.

En vendetunnel er en hestesko- eller spiralformet tunnel som lages der vei eller jernbane må legges i slyng i terrenget for å omgå kraftige stigninger. Der det er liten plass, kan svingen i slynget legges i tunnel i fjellet. Slike vendetunneler brukes enkelte steder av jernbanen, siden slyng på jernbanelinjene krever stor svingradius. Vendetunneler brukes også noen steder på vei der det er for liten plass til å bygge slyng utenpå fjellet.

Jernbane

Vendesystemet ved Verma øverst i Romsdalen består av to tunneler og svingen over Kylling bro

På jernbanenettet i Norge er det vendetunneler på fire steder.

• På Dovrebanen ovenfor Dombås ligger vendetunnelen Grønbogen tunnel.^[1][2] Dette var den første vendetunnelen på jernbane i Norge.^[3]
• På Raumabanen ved Verma ligger vendetunnelen Stavem tunnel, samt Kylling tunnel som sammen med Kylling bro utgjør andre halvdel av vendesystemet.^[1][4]
• På Flåmsbana nedenfor Myrdal ligger vendetunnelen Vatnahalsen tunnel (i tillegg er det en hesteskosving i dagen ved Reinunga). Ved vendetunnelen krysser Flåmsbana sin egen høyereliggende trase to ganger.^[5][6]
• På Sørlandsbanen (mellom Kongsberg og Nordagutu) er Kolset tunnel (899 meter)^[7] en vendetunnel.^[8]

Veg

Kart over Storegjeltunnelen og Dalbergtunnelen i Måbødalen

Vendetunneler er brukes noen steder i det norske veinettet.

• Fylkesvei 50 i Aurlandsdalen har fire vendetunneler: Langetunnelen, Kroktunnelen og Låvisbergtunnelene
• Fylkesvei 53 mellom Tyin og Øvre Årdal har tre
• Europavei 134 ved Røldal har to Hordatunnelen (som er på felles strekning med riksvei 13) og Austmannalitunnelen^[9]
• Riksvei 7 i Måbødalen har én vendetunnel: Storegjeltunnelen
• Fylkesvei 500 (Rogaland) i Lysefjorden har én vendetunnel: Lysetunnelen
• Spiralen er på en kommunal vei i Drammen.
• Aursjøvegen har en vendetunnel i det bratte berget ovenfor Finnset i Eikesdalen.^[10][11]

Enkelte vendetunneler finnes også på anleggsveier og mindre, offentlige veier. Veitunnelene er ofte avløsere for serpentiner (siksakk-veier), og leder gjerne veien gjennom både 360 og 720 graders svinger og mer, med betydelig nivåforskjell fra en inngang til den andre.^{[trenger referanse]}

Referanser

1. ^ Alm, Paul (1924). Raumabanen. Aalesund: Hovedkommission: Aarflot. 
2. Norsk reisebok. Oslo: Hovedstyret. 1937. s. 13. 
3. Gundersen, Håkon (1983). Samferdsel i Norge. Oslo: Samlaget. s. 76. ISBN 8252123627. 
4. Norsk reisebok. Oslo: Norges statsbaner. 1939. 
5. Broch, Just (1938). Av Norges statsbaners historie. Oslo: Cappelen. 
6. Flåmsbana 40 år: 1940-1980. [Bergen]: John Grieg. 1980. ISBN 8271290312. 
7. Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004: data om infrastrukturen til jernbanene i Norge. Oslo: Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286287. 
8. Fremgår av Norgeskartet, lest 6. juni 2022
9. NAF turforslag i Norge og Sverige. Oslo: NAF turisme. 1999. ISBN 8271671049. 
10. Norgeskart, lest 8. januar 2019
11. Brubæk, Karoline (31. juli 2002). «Tøffere enn Trollstigen». DinSide.no (på norsk). Besøkt 8. januar 2019. 

Autoritetsdata