Trondheim sentralstasjon (Trondheim S, sørsamisk: Tråanten ruevtieraajroestasjovne) er hovedjernbanestasjon i Trondheim og er start- og endestasjon for Dovrebanen og Nordlandsbanen. Nord for stasjonen ligger Brattøra godsterminal med tilknytting til Trondheim havn. Stasjonen er også rutebilstasjon for Trondheim og betjener både by-, region- og fjernbusser. Inntil 1968 gikk også trikken til stasjonen.
Navnehistorikk
Stasjonen ble åpnet som Throndhjem (Brattøra) i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen. Den eldste delen av stasjonsbygningen sto ferdig i 1883. I 1884 ble den endestasjon også for Trondhjem–Størenbanen, som til da hadde hatt Throndhjem stasjon på Kalvskinnet som endestasjon, navnet ble endret til Trondhjem i 1894. Fra 1. januar1930 til og med 5. mars1931 var stasjonsnavnet en kort tid Nidaros, for så bli Trondheim. Fra 1995 anvendte NSB navnet Trondheim S (sentralstasjon), men dette ble tatt i bruk av Jernbaneverket først fra 15. desember 2002.[1]
I 1995 ble byens rutebilstasjon flyttet fra Leütenhaven til Trondheim sentralstasjon. Med dette ble en ny bygningsmasse oppført for betjening av lokale bybusser og region- og fjernbusser. I forbindelse med ombygging av stasjonsområdet som pågår frem til 2025, ble bussholdeplassen i 2022 oppgradert til metrobuss-standard og nyåpnet 7. november.
Fylkestrafikk
AtB har ansvaret for bylinjene og de fleste regionlinjene som går via stasjonen, med noen unntak. Flere av bybussene stopper her, deriblant metrobuss-linje 2 og linjene 10, 20, 21, 24, 25 og 75. I rushtidene stopper også linjene 23, 70B, 70D, 72, 76 og 79 her.
I forbindelse med byutvikling og revitalisering av området nord for stasjonen vil deler av den eksisterende stasjonsbygningen bli revet. Deler av området som i dag brukes til bussterminal vil måtte endres. Det er også prosjektert en parkeringsgarasje under stasjonsbygningen. For å skape en levende bydel har NSB Eiendomsutvikling og andre aktører uttrykt ønske om også å bygge boliger i tilknytting til stasjonsområdet.
Referanser
^Bjerke, T. og Holom, F. (2004). Banedata. Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum. Hamar og Oslo: s. 112