Juletre i et dansk hjem, der tradisjonen med levende lys på treet julaften har holdt seg lenger enn i Norge. Det er også vanlig å pynte med flagg og en stjerne i toppen.
Juletre er et bartre som dekoreres med lys og annen juletrepynt. Det settes opp i og utenfor private hjem, i offentlige bygninger, kirker, barnehager, skoler og i offentlige parker og plasser i forbindelse med feiring av jul. Gran er den vanligste tresorten, men furu brukes også. Juletreet er et av julens viktigste symboler i nyere tid i store deler av verden.
Historikk
Tegning av et julemarked på kontinentet på 1800-tallet. Kvinnen på bildet har kjøpt inn et lite juletre og leketøy.
I år 647 f.Kr. skrev profeten Jeremia i Det gamle testamentet om trær som ble hogget ned og pyntet med sølv og gull. I Jeremias bok kapittel 10, vers 3-4 blir slike skikker betegnet som avgudsdyrkelse.[1]
Å ta inn grønne vekster som kristtorn og gran- eller furukvister i julehøytiden, er gammel tradisjon i Norge. Opprinnelsen er uklar, det finnes teorier både om at det har vært et dekorativt element, eller hatt en funksjon, som å undertrykke vinterens makt eller beskytte seg mot overnaturlige krefter. Juletreet er ingen direkte videreføring av disse pynteskikkene.[2]
Skikken med å pynte juletrær utendørs eller i offentlige lokaler, er kjent fra Sør-Tyskland, Sveits og Riga (som var en tysk hansaby) fra 1500-tallet. I begynnelsen var det håndverker- og kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes barn fikk høste treet trettende dag jul.[3]
Skikken spredte seg til private hjem, dette ser ut til å ha oppstått i det sørlige Vest-Tyskland, og er nært knyttet til protestantismens framvekst. Fra Strasbourg finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene datert 1605.[4]
I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk adel og borgerskap. Johann Wolfgang von Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes idag. «Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse» (dansk oversettelse). I katolske deler av Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet.[5]
Det første publiserte bildet av et juletre i USA var illustrsjon i Hermann Bokum The Stranger's Gift fra 1836
«Juletrehøsting», maleri av Jahn Ekenæs malt i München 1876
Foto: Grev Wedels Plass Auksjoner
Julekort ca. 1880 trykt av Prang & Co. (Boston). Motivet viser barn som danser eller går rundt et lavt juletre pyntet med røde stearinlys.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Julekort fra ca. 1917 der juletreet er plassert på et bord slik skikken lenge var flere steder i Europa.
Det ser ut til at juletreskikken i Skandinavia kom først til Sverige. På Stora Sundby gård i Södermanland ble det pyntet juletre så tidlig som i 1741. I et bevart brev fra grevinne Christina Wrede-Sparre står det at man la julegaver rundt en gran pyntet med epler, safranskringler og lys.[6]
I Danmark er den eldste kjente opplysningen om juletre at Wilhelmine Holstein på godset Holsteinborg utenfor Skælskør julen 1808 pyntet et juletre med lys for å glede sin lille datter.[7]
Det tidligste vitnesbyrdet om juletrær i Osloområdet stammer trolig fra fengselsdirektør Richard Petersens beretning om sin barndom i 1820-årene. Petersen fortalte at juletreet var en tysk skikk som en frøken Weinschenck hadde innført i 1822, og at
Træet var stort, ved Foden af samme stod to Kjelker og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang Kanonerne ble afskudte, og det blev de i Løbet af hele Aftenen. I Toppen stod en Linedanser. […] Blandt Juletræets Gaver var ogsaa en bevægelig Træslange.
Det var en kjær juletradisjon som [Henriette] var vant med fra sin barndom og oppvekst i Hamburg. Treet ble pyntet med lys, små kaker, epler og papirblomster. Blant innfødte Christiania-borgere var dette på den tid en nokså ukjent tradisjon. Selskapsgjestene samlet seg gjerne rundt juletreet, kommenterte det, og undret seg over denne utenlandske tradisjonen.
Lorentz Dietrichson og Edvard Hans Hoff som begge vokste opp i Bergen på 1840-tallet, fortalte at juletre var en innarbeidet tradisjon i deres barndom.[11] I 1850- og 60-årene var juletreet kjent i byene og hos enkelte familier på landet. Skikken spredte seg gjerne fra embetsmannsfamilier, i særlig grad prester, så videre til lærere, handelsmenn – og til slutt hos det brede lag av folket. Juletreet ble avbildet i blader og bøker fra 1850 og framover. Juletrefester i skolen fikk stor betydning for spredningen av juletreet fra 1880-årene og i tiårene framover i enkelte deler av landet, andre steder var det juletrær i private hjem før skolen på stedet begynte å arrangere juletrefester. Det var først godt utpå 1900-tallet at juletreet var i allmenn bruk over hele landet; til noen isolerte steder kom det ikke før i 1930.[12]
Enkelte steder møtte skikken kraftig motstand av religiøse grunner. I Nord-Norge så for eksempel læstadianerne på juletreet som stor synd. Også på Sørvestlandet ble det av enkelte sett på som gudsbespottelse å synge salmer rundt et pyntet tre. Andre steder var man i begynnelsen skeptisk til å ta i bruk «byskikker».[13]
Da juletreet ble introdusert i kongeriket Danmark-Norge på 1800-tallet, var det som et bibelsk symbol for livets tre i paradisets hage. I 1. Mos 3 ble adgangen til livets tre stengt pga. Adams fall, og mennesket ble vist ut av paradisets hage. Men gjennom frelserens fødsel, som den kristne jul feires som, er adgangen på nytt åpnet til livets tre. Derfor er dette et meningsfylt symbol i den kristne julefeiringen.
Dette symbolet kommer fram i flere julesalmer. Bernhard Severin Ingemann lar det komme fram i sin oversettelse «Glade jul» fra 1850, der det synges om englene: «Hit de flyver med paradisgrønt». Og enda tydeligere i en dansk julesalme av den samme Ingemann fra 1840:
Julen har bragt velsignet bud. Nu glædes gamle og unge: Hvad englene sang i verden ud, nu alle små børn skal sjunge.
Grenen fra livets træ står skønt med lys som fugle på kviste. Det barn, som sig glæder fromt og kønt, skal aldrig den glæde miste.
Den danske salmebog, København 1985, nr 109
Livets tre
Hvorfor juletreet har blitt symbol på livets tre, er noe uklart. Men man antar at dette har skjedd gjennom framføring av de middelalderske julespillene. De kunne variere noe i sitt innhold, men inneholdt som oftest scenene om Adams fall, profetier om Frelserens fødsel, beretningen om fødselen, scene med hyrdene på markene og de vise menns tilbedelse.[15] Vi kjenner til flere slike julespill eller mysteriespill, som de også blir kalt. Således regnes den første offentlige teaterforestilling i Norge i 1562 som framføringen av Adams fall av elevene til Absalon Pedersson Beyer ved katedralskolen i Bergen. Disse spillene har naturlig nok blitt framført før jul. Siden livets tre forekommer i scenen om Adams fall, har noen sett symbolikken mellom Adams fall som stenger adgangen til livets tre og Kristi fødsel som åpner den. Derfor er juletreet symbol på livets tre.[16]
Vi vet at disse julespillene levde videre i blant annet Frankrike til midten av 1600-tallet[15] og derfor er det interessant å konstatere at den første referansen til juletreet møter vi i 1605 fra Strasbourg.[4]
Julespillene uttrykte en nær forbindelse mellom Adam og Kristus. Det uttrykkes også ved at minnedagen til Adam og Eva ble lagt til 24.12., dagen før Kristi fødselsfest. Det skjedde fordi Kristus kalles «den annen Adam» i Bibelen (1. Kor 15,45), og da ble det meningsfylt å legge den første Adams dag til dagen forut.
Det er ikke uvanlig at byer som fast tradisjon sender hverandre store juletrær, som settes opp på sentrale steder. For eksempel har Oslo kommune gitt et juletre til London som settes opp på Trafalgar Square hvert år fra 1947, Trondheim kommune sender hvert år et juletre til Hamburg som settes opp på rådhusplassen, og Bergen kommune sender et juletre til Newcastle som felles av ordføreren i Bergen kommune. Tradisjonen med å sende tre til Newcastle kom istand i 1949 – som takkegave til England etter andre verdenskrig. I 2010 var det 62. gang bergenserne sendte et tre sjøveien til De britiske øyer.
I dag står juletreet tilbake som en festlig del av julen, og er en utbredt forbruksvare. Paradoksalt nok får det granskogrike Norge de fleste av sine juletrær fra trefarmer i Danmark. Danmark har svært få skogarealer, men der dyrkes grantrær som juletrær, og blir pleiet og solgt i seks sorteringer etter høyde.
I 1999 ble det solgt mellom 1,5 og 1,6 millioner levende juletrær i Norge ifølge Norsk Gallup. I tillegg kommer rundt 400 000 juletrær som folk hugger i egen skog, eller som blir skaffet utenfor det vanlige salgsapparatet. Rundt 10% av juletrærne i norske hjem er av plast.
Seks av ti norske husstander velger gran til jul. Med økt kjøpekraft velger mange dyrere, men tettere og kraftigere edelgran fra Danmark.
Juletreskikker i private hjem
I private hjem i Norge er det vanlig å plassere juletreet i stuen. Det tas inn, settes i en juletrefot og pyntes ofte om kvelden før julaften. Juletrepynt kan være hvite, elektriske lys, glitrende girlandre, snorer med små flagg, lenker laget av fargerikt papir, julekurver av papir, blanke kuler, små figurer og annet som henges på treet. Julegavene, små og store presanger pakket i fargerikt julegavepapir, legges ofte under treet, både i Skandinavia, der gaveutdelingen skjer julaften, og i angloamerikanske hjem, der gavene åpnes om morgenen juledagen.
Det har lenge også vært vanlig «å gå rundt juletreet» på julaften eller under andre sammenkomster i romjulen. Slik juletregang vil si at familiemedlemmer og gjester tar hverandre i hendene og danner en ring rundt treet, går rolig rundt det mens de synger julesanger, enten det er julesalmer eller sangleker. På juletrefester med mange deltakere er det ikke uvanlig å danne flere ringer av mennesker.
Det er vanlig å beholde juletreet til like over nyttår, men sjelden lenger enn til trettende dag jul da julepynten tas ned og treet kastes. Siste frist for å rydde julen bort er 13. januar, da «tjuende dag Knut jager julen ut».
Juletrær i offentligheten
Mange torg og offentlige plasser pyntes med juletre for å markere advent og jul.
Blæsild, Benno (2007): Julens traditioner : fra hedensskab og sulebord til juletræ og gaveras, Hovedland
Bø, Olav (1993): Vår norske jul, Samlaget
Djupedal, Reidar (1988): Juletreet på vandring og soga om då juletreet kom til Selje, Selje
Heland, Birgitta von (1995): Julgranen, faktahäfte från Helsingborgs museum 17
Miles, Clement A. (1912): Christmas in Ritual and Tradition, Christian and Pagan
Myrenget, Einar (23. desember 2016): «Juletreet - overtro og tradisjon». I: Universitetsavisa.no. Les i fulltekstArkivert 3. januar 2017 hos Wayback Machine. (Intervju med kunsthistoriker Håkon Andersen. Artikkelen ble først publisert i Universitetsavisas julenummer 1991)
Tessem, Liv Berit og Wiedswang, Kjetil (2010): Jul, Cappelen Damm
Weiser-Aall, Lily (1953): Juletreet i Norge, småskrift nr. 2 fra Norsk Etnologisk gransking, Oslo
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
