PROFILBARU.COM

*La Befana* er en gaveutdeler i italiensk jule- og nyttråstradisjon. Skikkelsen blir framstilt som en gammel kone som kommer med godteri eller kull til barna natt til helligtrekongersdag 6. januar.
Foto: 2019

La Befana (en forvanskning av latin epifania (= «guddommens tilsynekomst», «feiring av tilsynekomsten») er en kvinnelig skikkelse i italiensk folklore som opptrer som gaveutdeler i forbindelse med helligtrekongersdag (trettendedagen) etter jul og nyttår.

La Befana besøker barna i Italia natt til 6. januar for å fylle strømpene deres. Har de vært snille, får de karameller og sjokolade. Har de vært slemme, finner de kull eller en koksbit i strømpen sin. Og som en god husmor, feier la Befana ofte gulvet før hun drar igjen. La Befana blir ofte beskrevet som en gammel kone som rir på et kosteskaft gjennom lufta.^[1] Til forskjell fra heksa er hun blid og smiler, og har med seg en sekk fylt med søtsaker, gaver - og kull. Men iblant er det søtsaker som bare ser ut som kull.^[2]

Navnet «Befana» kommer fra den katolske kirkefesten epifania som feires helligtrekongersdag, men innholdsmessig kan skikkelsen ha overlevd fra Romerriket, der Strenua eller Strenia var gudinne for nyttår, renselse og velvære. Hennes helligdom lå på toppen av Via Sacra. 1. januar ble kvister fra Strenuas lund båret i et opptog.^[3]

Legenden

Ifølge legenden skal de tre vise menn som var underveis med gaver til Jesusbarnet, ha banket på hos en gammel kone for å spørre om veien til Betlehem og få hvile litt. Hun ga dem drikke, og de forklarte henne ærendet sitt, at de var underveis med gaver til en konge som nettopp var født. De tilbød henne å slå følge, men hun sa at hun ikke hadde tid, ettersom hun hadde rent for mye husarbeid hun skulle ha gjort. Vismennene dro sin vei, men mens hun feide gulvet, ombestemte la Befana seg og besluttet at hun ville se denne nyfødte kongen likevel. Hun samlet noen søtsaker som gave, og løp etter vismennene, men de var for lengst forsvunnet. Hun fulgte stjernen de hadde utpekt, og la igjen godterier der det bodde barn, i håp om å finne Jesusbarnet. Dette har hun fortsatt med. I en moderne forvanskning av historien har la Befana fått på seg heksehatt; men hun går med feiekost fordi hun er en god casalinga (husmor), ikke fordi hun er noen heks som flyr på kosteskaftet sitt. For la Befana er kosten en forbannelse, siden den distraherte henne fra å følge med vismennene.^[4]

I en annen versjon er la Befana som en vanlig kvinne med et barn hun elsket over alt på jorda. Men barnet døde, og hun ble helt fra seg av sorg. Da hun så hørte nyheten om Jesus, dro hun ut for å finne ham, overbevist om at han var hennes sønn. Hun fant ham til slutt og ga ham presanger for å gjøre ham glad. Jesus ble henrykt og ga henne en presang tilbake: Hun skulle bli mor til alle barna i Italia. Etter det har la Befana delt ut gaver av kjærlighet til alle snille barn i tida rundt epifania (6. januar).

En tredje historie knytter historien om la Befana til kong Herodes' massakre på alle guttebarn i landet, fordi han hadde hørt om at det var født en ny konge. La Befana skal ha vært mor til et av disse guttebarna som ble drept av Herodes, og i sin frustrasjon og sorg dro hun på leting etter sin tapte sønn i håp om at han fortsatt kunne være i live. På sin leting kom hun til Bethlehem og besøkte Jesusbarnet i krybben. Jesusbarnet velsignet henne slik at hun en dag i året får være mor til alle verdens barn. Dette er den 5. januar som er julaften etter juliansk kalender.

Bakgrunn

Feiringen av la Befana har sitt opphav i førkristne sagn, tatt opp i og omdannet innenfor kristen tradisjon. Opprinnelsen til skikkelsen kommer sannsynligvis fra hedenske agrartradisjoner under nyttårsfeiringen. Den gamle kvinnen representerte det gamle året som var over, klar til å brennes for å gjenoppstå som et nytt år. I mange europeiske land eksisterer tradisjonen med å brenne en dukke som forestiller en gammel kvinne på begynnelsen av det nye året.^{[trenger referanse]}

En hypotese forbinder la Befana med de romerske saturnaliene som fant sted rundt vintersolverv til ære for guden Janus og gudinnen Strenia (strenna betyr «julegave» på italiensk^[5]). Romerne ga ofte hverandre gaver under saturnaliene.^[6]

Dikt og vers

På Piazza Navona i Roma arrangeres det hvert år et populært marked – Fiera della Befana^[7] – fra midten av desember fram til begynnelsen av januar. Her kan romerske barn kjøpe leker og sukkertøy, men i 2019 ble dette markedet stengt av romersk politi på grunn av manglende brannsikkerhet.^[8]

Festen til la Befanas ære i Roma er udødeliggjort gjennom utallige vers på romersk dialekt av den romerske dikteren Giuseppe Gioacchino Belli (1791- 1863).^[9]

Her er en versjon:

La Befana vien di notte

con le scarpe tutte rotte,

col vestito alla romana.

Viva, viva La Befana!^[10]

I norsk oversettelse:

La Befana kommer om natta

med helt ødelagte sko,

kledd på romersk vis.

Lenge leve la Befana!

Ha le mani al petto in croce,

e la neve è il suo mantello,