Kransekake er en av kakene som av nordmenn flest blir regnet som en del av de syv slag til jul[1].
En tradisjon i bryllup er at bruden og brudgommen setter fingrene på hver sin side av den øverste ringen og løfter; hvor mange ringer som blir med den øverste er en spådom om hvor mange barn de skal få.
Tilberedning
Kransekaka lages ved å steke ringer i ulike størrelser i spesielle kransekakeformer. Ringene stables i pyramideform og festes sammen og pyntes med melis, smellbonboner og eventuelt små norske flagg. På toppen kan det for eksempel settes en figur som passer for anledningen.
Kransekakestenger
Kransekakestenger er en variant av kransekake, som ofte tillages som småkaker, for eksempel til julebaksten. Samme deigen benyttes, men i stedet for å trille ut ringer og steke i kransekakeformer, blir deigen formet i fingertykke porsjonsbiter som er 5–8 cm lange. De stekte kransekakestengene pyntes gjerne med striper av melisglasur slik som den vanlige kransekaken. Enkelte har andre vaner, som for eksempel å dyppe en del av kaken i smeltet sjokolade.
Overflødighetshornet er en berømt dansk og norsk festkake. Den lages av den samme massen som kransekaken og med samme ringene. Forskjellen er sammen-monteringen hvor et overflødighetshorn monteres liggende slik at man kan legge sjokolade og godteri inne i det.
Historisk er Overflødighetshornet sett på et symbol på fruktbarhet og overflod. Det blir sagt at tradisjonen stammer fra Kreta og går tilbake flere tusen år.[2]
Verdens høyeste kransekake
I juni 2006 lagde Arne Rafdal og hans bakerkollegaer verdens største kransekake. Kaken målte 13,17 meter fra bunn til topp. Oppdraget ble gitt av matvarekjeden Coop i forbindelse med deres 100-årsjubileum.[3]
