Julepynt er kjøpte eller hjemmelagede gjenstander av for eksempel stoff, metall, plast eller ting fra naturen som blir brukt til å pynte og sette opp tablå med i hjemmene og på mange offentlige steder til jul. Pynten symboliserer at man er inne i en annerledes tid, juletiden.
Julepynt har ofte gilde farger og er gjerne lysende eller glitrende. Den kan ha gamle motiver som har med hedensk
julefeiring å gjøre, eller ha nyere, kristen symbolikk, som i noen tilfeller er påvirket av jødisk tradisjon. Ellers er det vanlig å pynte med ting som man mener typisk hører julen til. Det blir brukt en rekke forskjellige motiv til å pynte med, både figurer med eldgammelt opphav, som julebukk, adventslysestake eller julekrybbe, og nye, som snømenn, mus eller bokstaver som former juleord.
Medium
Lys
Julen er kjent som en lyshøytid, og både elektriske og levende lys er mye brukt i julepyntingen. Lys kan stå som symbol for Jesus, «verdens lys», eller ha den mer praktiske funksjonen å lyse opp i mørketiden.
Fra gammelt av hørte spesielt fine, høye og klartbrennende, hjemmelagede talglys og kirkelys av bivoks til juletiden. På 1800-tallet ble de gamle lystypene gradvis erstattet av stearinlys. Det er fortsatt vanlig å pynte med røde eller dekorerte stearinlys til julemiddagen, og å brenne lillaadventslys eller kalenderlys i adventstiden.[1]
Med utbredelsen av elektrisitet tok man også i bruk elektrisk lys i pyntingen. Amerikaneren Edward H. Johnson, som arbeidet sammen med glødelampeoppfinneren Thomas Edison, skal ha vært den første som hengte elektriske lyspærer på et juletre, i 1882. I løpet av 1900-tallet ble elektriske julelys vanlige og ble også brukt utendørs, med lyspærer i trær og som lekne lys i ulike farger og figurer, og blinking eller funkling er vanlige virkemidler.
Som en videreføring av lysene bruker man en rekke materialer som kaster lyset videre. Glass er et tradisjonelt materiale for julekuler og andre oppheng. Metall og blank plast kan også benyttes. Glitter blir brukt som et ytterste lag for å få julen til å være mest mulig lysende.
Levende lys i en adventslysestake.
Foto: Oliver Merkel
Vinduslys i form av en stjerne.
Juletre som lyser ved hjelp av en USB-utgang.
Farget julelys montert på en regnfrakk.
Tekstil
Tysk juleduk.
Mye av julepynten er laget av tekstil, av alt fra barn i barnehagealder til profesjonelle kunstnere. Man kan for eksempel strikke eller hekle små figurer og symboler til å pynte med eller henge i juletreet. Det er vanlig å henge opp eller legge ut broderte duker og andre klede med julemotiv, som klokkestrenger eller gardin.
Mens det er vanlig å pynte seg i finklær til julemiddagen, kan man velge å bruke klær med julemotiv, som gensere eller slips, til «julehverdags».
Naturmateriale
Det er vanlig å pynte med planter som er grønne, har bær eller blomster til jul. Man kan for eksempel ha kranserr
eller oppsatser med granbar, einer, kristtorn, misteltein eller tyttebærlyng. Kongler,
nøtter, lav, strå og andre naturmaterialer kan også brukes til å lage julepynt. Frukt som appelsiner og
epler er også til en viss grad pynt. I tillegg kan man bruke bearbeidet tre, som en julekubbe, eller papir, til å lage julepynt.
En iøynefallende form for pynt er juletreet, et nåletre pyntet med lenker, lys og ting som henger fra eller sitter på grenene. Da juletre ble innført på 1500-tallet, pyntet man dem først med søtsaker. Senere tok man i bruk forskjellige gjenstander med mer eller mindre kristen symbolikk knyttet til seg.
Granbar og etterligninger blir brukt i mange juledekorasjoner.
Maten man spiser i løpet av julen er overdådig, både i innhold og utseende. Julematen er festmat som man gjør seg flid med, og den blir dermed en dekorasjon i seg selv. Noen mattyper, som pepperkakehus eller appelsiner med hel nellik i, blir mer pynt enn mat. Andre kan være modeller av julepynt, for eksempel en kake som ligner en julekubbe eller julekaker formet som stjerner, hjerter eller juletre.
«Pflaumentoffel», julefigur laget av svisker, fra Dresden.
Foto: Hans-Joachim Wolfgang Fröde
Motiv
Som motiv for julepynten har man gjerne skikkelser og symboler man forbinder med julen. Det kan være figurer
fra juleevangeliet eller en utvidet julekrybbe, fra folkelige tradisjoner, som nisser og mus, eller
figurer som har med vinter og snø å gjøre, som snømenn eller isbjørner. Det er vanlig med modeller av større
julepynt, slik som juletre, og av julemat. Enklere former for pynt er hjerter, kuler, stjerner, snøpynt,
lenker og girlandere.
Pyntenøtteknekker.
Foto: Bernd Reuschenberg
Modell av en peis med julestrømper.
Foto: Kuba Kicinski
Juleagurk.
Julelandskap
Julelandskap med snø.
Det er vanlig å sette opp forskjellige tablå i forbindelse med julen, som en julekrybbe eller et snølandskap med
nisser. Skikken startet trolig med illustrasjoner av juleevangeliet i kirken. Det ble også vanlig å gjenskape
fortellingen i hjemmene. I dag finner man både religiøse og sekulære landskap flere steder, der de mest spektakulære ofte er satt opp i kjøpesentere. En særskilt form for julelandskap er dekorerte pepperkakehus og figurer, som i noen tilfeller kan bygges opp til store byer.
Symbolikk
Mye av julepynten har blitt tillagt symbolsk betydning i både ny og gammel tid.
[3][4]
En kristen tolking av julepynten kan for eksempel si at:
Juledekorert kjøpesenter i USA i midten av november.
Man finner julepynt i hjemmene, kirker, butikker og på arbeidsplasser. Det ligger ofte prestisje i å ha den beste juledekorasjonen, og man kan holde konkurranser innen for eksempel et nabolag eller en handlegate.
Det finnes uskrevne og til dels strenge regler for til hvilken tid man bør sette opp og ta ned julepynten. Å ha den for tidlig eller for lenge kan bli sett på som svært upassende. En typisk tid å henge opp første julepynten er ved begynnelsen av adventstiden eller 1. desember, men mange butikker kan starte pyntingen tidligere.
Man tar gjerne ned pynten like etter nyttår, trettendedag den 6. januar eller tyvendedag den 13. januar(som
tidligere var nyttårsdagen).
Da man støpte egne talglys, skulle de største lysene settes på spisebordet og brenne hele julekvelden, natten gjennom,
til juledagen. Gikk de ut, var det tegn på død eller ulykke i det kommende året. Det var også vanlig
å sette lys i vinduene for å vise veien for gjester og reisende. Det er i våre dager vanlig å la elektriske julelys,
som lysene i julestjerner, juletre eller syvarmede lysestaker, stå på natten gjennom[1]
