Deigen består hovedsakelig av sukker, egg, kulturmelk / fløtemelk og fint hvetemel, og er vanligvis smaksatt med kardemomme, kanel eller revet sitron- eller appelsinskall.
En variant av smultringen kalles hjortetakk, denne er ofte litt fastere i deigen. Selv om hjortetakken tradisjonelt er bakt med hjortetakksalt, mens smultringen bakes med bakepulver, er det i dag mange oppskrifter der hornsaltet brukes også i smultringer. Det ser ut til at den viktigste forskjellen mellom hjortetakk og smultring er konsistensen. Hjortetakk er fastere og sprøere, mens smultringen er mykere, hvilket er et resultat av at røren har mer væske.[1]
Smultringer er best ferske, men kan godt fryses.
Historie
I en norsk kokebok fra 1888 finnes flere oppskrifter på hjortetakk, hvor den siste kalles for "Amerikansk Hjortetak” med Fry-Cakes i parentes. I Sigdal ble det gjort en interessant observasjon, hvor noen utvandrere kom tilbake fra Amerika i 1892 og satte i gang med smultringbaking. Kokebokforfatter Henriette Schønberg Erken, la ikke inn oppskrift på smultringer før i 1947. I 1929 presenterte hun et annet liknende bakverk med navnet «donasser», som sannsynlig stammer fra doughnut.[1] Det er mye som tyder på at oppskriften har kommet til Norge fra Amerika.[1]
Selv om smultringen fra gammelt av bare ble laget til jul, etter juleslaktingen, tilbys smultringer i dag omtrent hele året, gjerne fra egne smultringvogner eller mobile utsalg.
