PROFILBARU.COM

Kornbånd, eller nek, er en bunt med korn som er bundet sammen på midten. I tidligere tider ble kornet skåret med sigd i skuronna og når man hadde en passelig stor bunt ble den bundet sammen med halmstrå som ble lagt rundt midten på båndet og knyttet. Denne operasjonen har ført til benevnelsen kornbånd.

Kornbåndene ble så satt på staur, eller støttet opp mot hverandre, for å tørkes. Når de var tørre ble de kjørt inn og lagret på kornlåven. I en tid da kornet ble håndtert mange ganger var det praktisk at kornet var buntet sammen til passelig store kornbånd. Kornbåndene kunne ikke være tykkere enn at halmen kunne knyttes rundt dem. At de ikke var så tykke førte også til at de tørket fortere.

De første selvbinderne benyttet metalltråd til å binde kornbåndene sammen med, men det førte til problemer når halmen ble benyttet til for eller strø, ved at kyrne kunne spise i seg biter av ståltråden. At en ku spiste i seg «kvasst» kunne bety et økonomisk tap om hun måtte avlives. Problemet ble løst ved at det ble utviklet bindeapparat som benyttet sisalgarn.

Julenek

I Norden har det lenge vært vanlig å sette et kornbånd med havreaks, et fugle- eller julenek, utenfor vinduet i julen, ikke sjelden på en stang. Det kan imidlertid se ut til at dette elementet i julefeiringen ikke er like gammelt som de øvrige.

Opphavet til skikken å sette opp kornnek eller kornband er usikkert. Kornnek nevnes første gang i en skriftlig kilde i 1753, hvor Erik Pontoppidan beskriver skikken på Vestlandet: «Jule-Aften gaaer den Norske Bondes Hosspitalitæt saavidt, at han end ogsaa byder Fuglene til Giest, settende et utærsket Korn-Neeg uden for Lade-Døren paa en Stang, hvorved Spurrer og andre smaa Fugle holde seg ret lystige.»^[1] Fordi prester på 1700-tallet skal ha fordømt skikken som hedensk, har noen gjettet på at juleneket opprinnelig var et førkristent vinteroffer.^[2] Andre forskere har tolket julenek som et beskyttelsesmiddel mot onde makter, som et offer til en vegetasjonsguddom, som et hjelpemiddel for å holde liv i en hedensk kornånd eller som en magisk bestikkelse for å hindre at fugler skulle ødelegge neste års avling.^[2] Skikken kan også ha hatt utspring i at både mennesker, dyr og fugler skulle få litt ekstra til jul^[2] eller rett og slett at en syntes det var fint å se på.

Julenek er et vanlig motiv på tradisjonelle julekort.

Adolph Tidemands maleri «Norsk juleskik» fra 1846 viser et stabbur med julenek på mønet.
«Jul i Norge», tegning av Oscar Arnold Wergeland fra "Illustrert Nyhedsblad" 1866
Foto: Riksarkivet
«Juleforberedelser», et søskenpar avbildet med julenek av havre og juletre ved Kirkeristen i Oslo 1905.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Kone med julenek og pakke ved kjøttbasarene på Youngstorget i Oslo julaften 1910.
Foto: Oslo Museum (Byhistorisk samling)