Bildet viser Adolph Tidemands maleri Norsk juleskik fra 1846Egenproduserte julekort med familieportretter er ingen ny oppfinnelse. Bildet viser et familiefotografi fra den tidligere amerikanske presidenten Ronald Reagans barndom som ble laget som privat julekort rundt 1916-17.
Julekort er postkort med julehilsen og julemotiv som sendes til slekt og venner ved juletider. De fleste julekortmotiv tegnes spesielt for slik bruk, men det utgis også flere julekort med reproduksjoner av julemotiver fra billedkunst og andre kjente bilder, gjerne med påskriften «God jul».
Historikk
Verdens antatt første moderne julekort ble trykt i 1843.Russisk julekort fra før 1917. med Ded Moroz og Snjegurotsjka.
Det første julekortet i nyere tid bar teksten «A Merry Christmas and a Happy New Year to You», ble tegnet i 1843 av britiske John Calcott Horsley og introdusert på markedet av Henry Cole. I 1875 begynte den tyskfødte Louis Prang å masseprodusere julekort i USA.
Danmarks første julekort kom fra Tyskland og ble sendt på 1870-tallet. I 1880-årene sendte papirfirmaet Levison ut de første danske julekortene i København. Motivet var en nisse, og kortene ble snart en suksess. I forlengelsen av julekortene ble også andre lykkeønskningskort framstilt. Dette var kort som kunne brukes på andre årstider, og dermed vokste det fram en helt ny bransje. Rundt 1900 var skikken med å sende julekort blitt vanlig også i Norge.
Det er flere kjente tegnere og illustratører som har laget norske julekort med nisser, bl.a. Nils Bergslien, Trygve M. Davidsen og svenske Jenny Nystrøm. Av nye nissekort er kanskje de nostalgiske motivene til Kjell Midthun mest kjent. Under krigen ble det produsert nissekort med motiv som antydet motstandskamp og misnøye med okkupasjonsmyndighetene.
I 1904 ble julemerket oppfunnet i Danmark av postmester Einar Holbøll. Dette var spesielle frimerker som ble solgt for å støtte veldedige formål, og skikken spredte seg raskt til de øvrige nordiske landene.[1] Julen 2018 selger den veldedige organisasjonen Norske Kvinners Sanitetsforening fortsatt julemerker.[2]
Selv om det på 2000-tallet har vært en klar nedgang i antall brev og postkort som sendes i Norge, opplyste Posten Norge i desember 2017 at denne nedgangen i liten grad gjelder for julekort. Ifølge Posten Norge lå det an til at det ville bli sendt mellom 10 millioner og 13 millioner julekort i Norge i forbindelse med julen 2017.[3]
Motiver
Motivet på julekortene kan være rene kristne symboler som Jesu fødsel og Betlehemsstjernen, tradisjonelle gårds- og vintermotiver, gjerne med nisser, eller rene sekulære varianter, gjerne humoristiske, som refererer til aktiviteter knyttet til julen, som julehandel og festing.
Julekort med nisser og røde nisseluer var svært populære under okkupasjonen.
Eksempler
Galleriet viser julekort fra perioden 1880 til 1920 i Nasjonalbibliotekets samlinger.
Julekort ca. 1880 trykt av Prang & Co. (Boston). Motivet viser barn som danser eller går rundt et lavt juletre pyntet med røde stearinlys.
Julekort med nisser og kjenge (drikkekar). Tegnet av Nils Bergslien (1853-1928) og utgitt av H. Abel (Christiania) 1887.
«Glædelig Jul» 1888. Internasjonalt julekort med et lett humoristisk motiv. Illustratør: Ellam.
Julekort med tegning av nisser på Tønsberg torv utgitt av Fredrik Winsnes 1908.
«Hilsen fra Christiania»; nisser på skøyter i Frognerkilen i Oslo med Oscarshall i bakgrunnen. Julekort utgitt av H. Abel (Christiania) i 1908.
Julekort trykt i Tyskland ca. 1910 med tegning av høytidskledte barn og juletre.
Nisse, iført skulderkappe med hette som en tysk dverg, på julekort fra ca. 1885. Trykkeri og opphavsland ukjent.
«Glædelig Jul» ca. 1889. Internasjonalt motiv av overklassebarn med misteltein og fine reiseklær i engelsk snitt
«Glædelig Jul», ca. 1906
Julekort ca. 1912 av ukjent opphav. Motivet viser jomfru Maria med Jesusbarnet i krybben, barn utkledt som engler og stall med istapper og snødekt skog. Håndkolorert fotografi.
Julekort fra ca. 1917 der juletreet er plassert på et bord slik skikken lenge var flere steder i Europa.
Bruk av julekort
Julekort sendes av mange, også ikke-kristne, i den vestlige verden og i Japan. Enkelte kristne grupper, som Jehovas vitner, markerer ingenting med mindre Bibelen sier eksplisitt at en skal, og feirer følgelig verken jul eller sender julekort.
Elektroniske julekort og julebrev
De tradisjonelle julekortene har med bruken av Internett fått konkurranse fra elektroniske julekort. De blir sendt som tillegg til e-post eller som reine e-kort fordi de er lettere og billigere å sende. Digital fototeknikk og hjemme-pc har også ført til at såkalte «julebrev» er blitt vanligere. Det er oppkopierte brev med julehilsener og en oppsummering av personlige høydepunkter i året som snart er omme. Julebrev sendes gjerne av barnefamilier til slekt og venner. Fremdeles er likevel de gammeldagse kortene mest populære.
Referanser
^«Tradisjonsrike julemerker». www.dagsavisen.no (på norsk). 24. desember 2012. Besøkt 7. desember 2018. «Ideen kom fra København, der den danske postekspeditøren Einar Holbøll mente å se et humanitært potensial i all juleposten. Kunne det ikke komme enda mer godt ut av de hyggelige julehilsenene? | I 1904 var ideen om julemerker blitt til virkelighet, og Holbøll fikk rett i at mange ønsket å betale et par øre ekstra for merker til et godt formål. Pengene fra julemerkene gikk nemlig til barn med tuberkulose, den store folkesykdommen. Snart spredte ideen seg til resten av Skandinavia. | - Inntil nylig trodde vi at det første norske julemerket ble utgitt av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) i 1906. Men nå viser det seg at Indremisjonen hadde julemerker i 1905, forteller Ljødal.»
^Tolfsen, Caroline (17. desember 2017). «Posten: – Julekortene holder stand». NRK. NRK.no. Besøkt 7. desember 2018. «Tradisjonen med julekort og julebrev er fremdeles sterk i Norge, forteller kommunikasjonssjef i Posten, John Eckhoff. – Julebrev og julekort holder stand. Selvom postmengden generelt har gått ned, så ser vi at dette er en tradisjon veldig mange nordmenn liker. Det er en del av juleforberedelsene, sier han.»
