Læstadius ble ordinert som prest i 1825 av biskopen i Halmstad, Erik Abraham Almquist. Hans første prestegjeld var Arjeplog, hvorav han ble misjonær for regionen Pite.
Alkoholmisbruket ble en av de viktigste tingene Læstadius ønsket å endre på. Dette klarte han på forbløffende kort tid, for det meste gjennom å opplyse og advare folket i sine prekener. Læstadianerne (trosretningen som oppstod ved og etter Læstadius) er kjent for sitt avhold, og utspringet til dette ligger nok for en stor del i de tilstandene Læstadius var vitne til. Størstedelen av den samiske befolkningen ble «tørrlagt» som følge av Læstadius' arbeid, og den utbredte fattigdommen mer utholdelig.
Særtrekk
Læstadiansk legpredikant 1889
Læstadius prekte en streng form for luthersk kristendom. Hans forkynnelse og den gjenklangen dette vakte hos hans tilhengere skremte de kirkelige og verdslige myndighetene.
Biskopen bestemte derfor at det fra og med 1853 skulle holdes to gudstjenester i Pajala; en for «de vakte» og en for andre. Dette anses som starten på den læstadianske bevegelsen. Læstadianerne har hele tiden forblitt medlemmer av statskirkene i Norge, Sverige og Finland, men holder egne møter (forsamlinger), og noen holder sine egne gudstjenester.
Sentralt i Læstadius' lære er synd og tilgivelse, det vil si; rett anger (over syndene) og troen på syndenes forlatelse i Jesu navn og blod. Gjennom å erkjenne sin syndige natur skal mennesket angre sine brudd mot Guds ord. Den angrende synderen får syndsforlatelse gjennom å be om denne fra en kristen hen har tiltro til (slik rørelse forekommer ikke i alle læstadianske retninger), eller å gå til skriftemål ved nattverden.
Ved syndsbekjennelse må man rette opp sine synder, tyveri må rettes opp, ufred må forsones. Dersom lovbrudd blir bekjent, må man ta på seg den straff som samfunnet krever gjennom politi og rettsvesen.[trenger referanse]
Utbredelse
Læstadianerne har i dag mange store forsamlinger i Norge, Sverige, Finland, Danmark og USA. I de senere år er læstadianismen også blitt kjent blant studenter fra Kina, Russland og de østeuropeiske land.
Læstadius' lære har samme utspring som haugianismen (som læstadianerne for øvrig mener er nokså utvannet i dag, sett i forhold til Hans Nielsen Hauges lære). Ifølge læstadianernes egen selvforståelse kan deres lære spores tilbake til Martin Luther og videre til de første menigheter som oppstod etter Jesus.
Læstadius ble etterfulgt av Johan Raattamaa, som overtok den åndelige ledelsen av læstadianismen.
^ab«Alta retningen». Nord-Troms Museum. Besøkt 5. desember 2022. «Alta-retningen (de «småførstefødte»): Med bakgrunn i uenighet i synet på samarbeid og organisering av de læstadianske forsamlinger i Amerika, oppsto det på 1930-tallet en diskusjon som førte til en splittelse på et møte i Oulu (Uleåborg) i Finland (1934). Et mindretall ble utstøtt og fikk av sin motpart tilnavnet «de småførstefødte».»
^abMolland, Einar (27. september 2021). «læstadianere». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. desember 2022.
