Boligblokk er en menneskebygd bygning satt sammen med flere seksjoner, leiligheter, plassert over og under hverandre, og ved siden av hverandre. Boligblokker er vanlige i urbane strøk og egnet til å ha mange personer boende på mindre arealer. Det er vanlig at det opparbeides felles uteområder i tilknytning til boligblokkene.
Blokker kjennetegnes av at leiligheter deler en eller flere felles innganger, og at det er vertikale naboskiller. Blokker med minst fem etasjer betegnes som «høyblokk» mens blokker med fire eller færre etasjer betegnes som «lavblokk». Den minste formen for en blokk er en korsdelt firemannsbolig med felles inngang på midten.[1]
En boligblokk kan bestå av selveierleiligheter (se eierseksjon), aksjeleiligheter eller borettslagsleiligheter (se borettslag).
Med moderne metoder for oppføring av nye boligblokker er i stor grad basert på ferdigproduserte elementer som løftes på plass med kraner. Eksempelvis kan et baderom være ferdiggjort med flisbelagte gulv og vegger før det blir løftet på plass i nybygget.
Allerede i antikkens Roma fantes det boligblokker med separate leiligheter, kalt insulae. De best bevarte finner man i Ostia.
Norges største boligblokker ble bygget i drabantbyen Ammerud i Oslo på 1960-tallet. Blokkene på Ammerud består blant annet av fire 13 etasjers skiveblokker med seks oppganger. Boligblokker kan ha ulik utforming, fra smal og høyere til lavere og bred. Utforming er ofte tilpasset området de er plassert i. I byområder vil de smale, høyere løsningene være vanligere for å passe inn i et kvartal. Utenfor bykjernen kan husene være større. Boligblokk plassert i skrående terreng blir gjerne utformet som en terrasseblokk, der etasjene trekkes inn mot bakken på en, eller begge sider.
.jpg)
