TrekjelkeKjelke med stålunderstellBarn på kjelker i Central Park (1910–20)Gammel rattkjelke, patentert i 1911Europeisk kjelke mesterskap i Korketrekkeren i Oslo, 1937 Tegning av Fridtjof Nansens kjelke som han brukte på skiferden over Grønland i 1888SnowracerKjelken som brukes i kjelkehockeyKjelkebane
En kjelke er et transportmiddel med meier av metall eller av tre for bruk på snø eller is. Kjelker brukes til transport, lek og sport.
Sport
I akesporten brukes kjelker av typen rodel. De som aker på rodel ligger på ryggen med føttene fremst. I sportsgrenen skeleton ligger utøverne på magen med hodet fremst. Kjelkehockey er en sport som først og fremst utøves av funksjonshemmede. Det er en variant av ishockey som utføres sittende på en kjelke. Bobsleigh er en vinteridrett der to eller fire personer kjører en kjelke med meier gjennom en spesialbygget, smal, kurvete islagt bane. Moderne bobbaner bør være minst 1500 meter lange og ha minst 15 kurver, og det er ikke uvanlig med hastigheter opptil 130 km/t.
Lek og fritidsaktivitet
Kjelker har tradisjonelt vært brukt til lek om vinteren. En variant av kjelketyper er rattkjelken som har et ratt for styring. Snowracer er en moderne variant av denne. Enkelte vintersportssteder har utleie av kjelker som kan tas med i skitrekket.
I Bergen var det så vanlig å ake ned de bratte gatene på en «krøbbe», (egentlig «krybbe», dvs. en kasseformet kjelke) at det ble forbudt. 29. desember1774 signerte kong Christian 7. i København et reskript - på oppfordring fra politimester Ole Brose i Bergen - der kongen nedla forbud mot «Krybbe-Renden der i Byen», karakteriseret som en like gammel som farlig uskikk. Reskriptet fastslo at synderne «uden Skaansel af hvad Stand og Køn de ere» skulle straffes med en måneds tukthus eller en bøte til fordeling mellom anmelderen, politiets kasse og byens fattige, i tillegg til saksomkostninger.[1]John Paulsen fortalte fra sin barndom i 1850-tallets Bergen, at konstablene kunne styrte frem fra et smug nederst i gatene for å arrestere de som akte «krøbbe». Konstablene fikk nemlig en halv daler for hver «krøbbe» de innbrakte på politistasjonen.[2]
Det finnes også baner i fritidsparker hvor man kan kjøre kjelker om sommeren.
Skikjelke
Skikjelker er kjelker der meiene er ski. En skikjelke kan være utstyrt med skjæker. Skikjelker har tradisjonelt vært brukt til transport om vinteren, av ved, høy eller torv. Fordi skiene er bredere enn meiene på en vanlig trekjelke kan den brukes i løsere snø. Til syketransport og transport av skadede brukes skikjelker fortsatt.
Rattkjelke
En rattkjelke er en vinterleke som tradisjonelt har blitt brukt til aking. Den er vanligvis laget av stålramme med et tresete, som navnet antyder har den også ratt. Rattet gjør den lettere å styre enn andre kjelker og noen rattkjelker har også brems.
Mekanisk fungerer rattet ved at når man dreier rattet, roterer en rattstang som er koblet til en tannstang eller snekke med en wire isteden for tannstang. Meiene er laget av stål og tannstangen eller wiren er festet til meiene slik at disse bøyer seg når man vrir på rattet, og kjelken svinger.
Fordi stålmeiene er smalere enn vanlig trekjelke må den kjøres på et hardere underlag.
Bruk på ekspedisjoner
Kjelker har vært brukt på polare ekspedisjoner. Fridtjof Nansen og de fem som fulgte han på ferden over Grønlands innlandsis i 1888 brukte kjelker. Nansen og Hjalmar Johansen som forlot polarskuta «Fram» for å gå mot Nordpolen i 1895 brukte kjelker.[3][4]
.jpg)
.jpg)
.jpg)
