Sangen var en av 30 som ulike plateselskaper sendte inn til NRKs Melodi Grand Prix 1989. Ni av dem ble plukket ut til finalen i Stavanger Forum lørdag 11. mars 1989, og «Venners nærhet» var ett av disse bidragene.
Sangen ble framført av Britt-Synnøve Johansen og var det tredje bidraget ut på scenen i Stavanger. Den var ett av tre bidrag som gikk videre til superfinalen, og sangen vant til slutt hele konkurransen med 62 poeng. Den ble dermed Norges bidrag til Eurovision Song Contest i Lausanne i Sveits.
Det norske bidraget var det åttende ut på scenen om kvelden 6. mai 1989, etter Storbritannias Live Report med «Why Do I Always Get it Wrong?», og før Portugals Da Vinci med «Conquistador».
Da avstemningen var over, hadde «Venners nærhet» fått 30 poeng og ble nummer 17 av 22 deltakere.
Sangen er en ballade som handler om kraften som et vennskap kan ha, selv om resten av verden er mot de vennene som sangen gjelder.[3]
«Venners nærhet» fikk ikke mye positiv omtale i pressen, og Rolf Løvland mente låten ikke ville ha «nubbesjans» i den internasjonale finalen. «Det blir 17. plass!» sa Løvland til VG. Løvland fikk også helt rett – det norske bidraget ble nummer 17.[4] Vinnermelodien havnet heller ikke på hitlistene, mens Jahn Teigens «Optimist», som også deltok i den norske finalen, lå fem uker på VG-lista med fjerdeplass som beste notering.[5]
