Under sendingen dukket Brit Elisabeth Haagensli og Åsleik Engmark opp, og de spilte Gro Harlem Brundtland og tullefiguren Jim Hermansen. Sistnevnte dukket opp gjentatte ganger under sendingen.
Programleder var Tande-P., og Geir Langslet ledet orkesteret med 15 musikere. Ti distriktsjuryer avgjorde resultatet, og Elisabeth Andreassen vant sin tredje Melodi Grand Prix-finale og fikk representere Norge på hjemmebane i Oslo. «I evighet» kom på andreplass i den internasjonale finalen, dette er Norges fjerde beste plassering i konkurransen.
Resultatet ble avgjort av ti distriktsjuryer med 15 medlemmer i hver. Hver jury ga 1–4, 6, 8 og 10 poeng. Starten av avstemningen var spennende, og «I evighet», «Frieri» og «Uten de'» byttet på å lede. Etter at Trondheim hadde gitt poeng, gikk «I evighet» opp i ledelsen og beholdt den resten av avstemningen. Kommentator Jostein Pedersen var hoveddommer for avstemningen.
Dette var juryene: 1. Stavanger, 2. Fredrikstad, 3. Vadsø, 4. Trondheim, 5. Tromsø, 6. Lillehammer, 7. Oslo, 8. Bergen, 9. Kristiansand og 10. Porsgrunn.
Strid om vinnerlåten
Etter den internasjonale finalen i midten av mai kom det fram at komponist Torhild Nigar hadde sendt inn «I evighet» til Melodi Grand Prix 1991. Samme år avlyste NRK finalen, siden juryen mente de innsendte bidragene ikke holdt mål. Nigar hadde også utgitt sangen på kassett i 1987. Kassetten ble produsert i omtrent 200 eksemplarer og brukt som promo i USAs musikkindustri.
Sverre Wiik som komponerte «Ariel» til den norske finalen, kalte saken en skandale og krevde sangen disket. I begynnelsen av juni gikk saken videre til Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) for vurdering, og NRK innrømte at det norske bidraget sto i fare for å bli diskvalifisert. Kort tid etter meldte EBU at de ikke ville diskvalifisere «I evighet». Årsaken var at melodien ikke hadde blitt utnyttet i kommersiell sammenheng før Eurovision.[3][4][5]
Hendelser
De eneggede tvillingene Helga Hatløy Hagen og Marie Hatløy Osdal var det andre tvillingparet som deltok i Melodi Grand Prix. Tvillingene Randi Eriksen og Torill Eriksen var de første. De deltok i den norske finalen i 1967 med «Jeg vet om en gutt». Senere vant også tvillingene Marcus & Martinus barneversjonen av Melodi Grand Prix, MGPjr, med sangen «To dråper vann» i 2012.
Dette året hadde EBU satt fristen for å bestemme sitt nasjonale bidrag til begynnelsen av mars. Siden Norge var vertskap for den internasjonale finalen, var Norge direktekvalifisert. Dermed fikk også NRK lov til å holde Melodi Grand Prix etter EBU-fristen.
NRK fikk blandet mottakelse for sin nedtonede norske finale. VGs anmelder skrev: «et studio fylt med noen merkelige vedstabler montert på hønsenetting holder ikke engang til en mislykket låvedans.»[6]Dagbladets anmelder var derimot positiv til showet og kalte det «intimt og overraskende underholdende».[7] Pressen var også enige om at rett låt vant. Programmet ble sett av 1 492 000 seere.[8]
