Sangen var det sjuende bidraget ut på scenen i den norske finalen på NRK Marienlyst lørdag 26. februar 1983. Før finalen fikk Jahn Teigen og Herodes Falsks «Do re mi» mest oppmerksomhet. Jahn Teigen hadde fått Wenche Myhre til å synge sangen, etter at hun hadde vært borte fra Melodi Grand Prix i 17 år. Men Wenche Myhre og sønnen Dan skulle også være med i den tyske finalen, og det tyske reglementet tillot ikke deltakelse i flere land. Jahn Teigen tok dermed selv rollen som vokalist, med Myhre som korist.[4]
Pressen og seerne var i stor grad enige om at rett låt vant. Aftenposten kalte seieren «fortjent», og vinnerlåten ble liggende på VG-lista i hele åtte uker.[5][6]
Da avstemningen var ferdig, hadde «Do re mi» fått 53 poeng og ble nummer 9 av 20 deltakere. Dette var første gang siden 1973 at Norge havnet i øvre halvdel av resultatlista.
Troen på det norske bidraget gjenspeilte seg også i seertallene for den internasjonale finalen i München. 92 prosent av alle nordmenn over 15 år så finalen, ifølge en ScanFact-undersøkelse gjort for VG. Dette var det mest sette programmet på norsk fjernsyn i 1983.[7] Tallet kan ikke direkte sammenlignes med dagens tv-meter-målinger, som gir et langt mer presist bilde av nordmenns tv-seeing.
Om sangen
Sangen er basert rundt den enkle gleden av å lage musikk, hvor Teigen synger om lyden av skalaen selv. Han ber lytterne om å blande sine stemmer til én og synge den kjente skalaen sammen.
Jahn Teigen har spilt inn sangen, som ble utgitt på singlen Polydor 811 617-7 i 1983 med «Do-re-mi (norsk versjon)» på A-siden og «Do Re Mi (engelsk versjon)» på B-siden. Philip A. Kruse skrev den engelske teksten.[8][1]
Teksten i refrenget er notenavnene i solfa, som er en solmisasjonsteknikk der hver note blir sunget med en bestemt stavelse, kalt en solfa-stavelse. Dersom denne teknikken skulle stemme fullt ut, skulle refrenget gått slik:
