Sangen ble framført som det tredje bidraget av fem i den norske finalen søndag 10. februar i Store Studio i Oslo. Jan Høiland sang den med lite orkester, mens Nora Brockstedt sang den med Kringkastingsorkestret. En jury bestående av fem mannlige, oslojournalister og konene deres stemte sangen fram som suveren vinner med 81 poeng. Andreplassen, «Jakteskipperen», fikk bare 59 poeng.
Pressen var ikke særlig positive til vinnerlåten, og vinnerkomponisten selv, Dag Kristoffersen, var overrasket over seieren: «Jeg har aldri komponert en slager før, skrevet noen småting til kor har jeg jo, men aldri følt meg kallet som slagerkomponist.» uttalte han til VG dagen etter finalen.[3]
Også dette året forbeholdt NRK seg retten til å avgjøre hvilken artist som skulle framføre Norges bidrag i den internasjonale finalen, som dette året ble holdt i London. Vinneren Nora Brockstedt kunne ikke reise til London, siden hun allerede hadde takket ja til en landsomfattende turné sammen med Jens Book-Jenssen.[4] Ryktene ville imidlertid ha det til at Brockstedt ikke likte låten og fryktet en dårlig plassering i London, og til slutt valgte NRK Anita Thallaug til å representere Norge.[5]
Eurovision Song Contest
Sangen ble fremført som femte bidrag om kvelden 23. mars 1963, etter Østerrikes Carmela Corren med «Vielleicht geschieht ein Wunder», og før Italias Emilio Pericoli med «Uno per tutte».
Da avstemningen var over, hadde «Solhverv» fått 0 poeng, noe som ga den en firedelt 13. og sisteplass blant 16 deltakere. Dette var første gang Norge ikke fikk poeng i konkurransen, og det var Norges første sisteplass.
Anita Thallaug spilte aldri inn «Solhverv» på plate. Jan Høiland spilte den inn med Jørg Petter Røeds orkester 11. februar 1963. Sangen ble utgitt på singlen Columbia 45GN 1755, men den ble aldri noen bestselger i Norge. Trolig er «Solhverv» en av de minst kjente Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene.[5] Ingen av de andre finalelåtene bemerket seg heller på hitlistene. Den manglende suksessen kan ha sin forklaring i at de fleste nordmenn aldri fikk hørt sangene, siden finalen ikke ble sendt i radio. På denne tiden hadde bare 20 prosent av nordmenn tilgang til fjernsyn.
Teksten handler om en kvinne som beskriver sine følelser når hun er sammen med sin kjæreste. Hun sammenlikner den lykken hun vet hun vil ha med ham, med den lykkelige vitenen at våren snart vil komme når vintersolverv inntreffer.
