Sangen var ett av fem bidrag i den norske finalen som ble sendt fra Centralteatret i Oslo lørdag 5. februar 1966. Bidraget ble framført som det fjerde bidraget, først av Åse Kleveland med lite orkester, og deretter av Grynet Molvig med Kringkastingsorkestret. På 1960- og 1970-tallet var det vanlig at NRK presenterte finalelåtene i to versjoner: en versjon med lite orkester, og en versjon med Kringkastingsorkestret. Det lille orkesteret i 1966 var Kjell Karlsens orkester.
Ti regionale juryer kåret «Intet er nytt under solen» til en klar vinner med 22 stemmer – dobbelt så mange stemmer som andreplassen «Gi meg fri!».
NRK besluttet at Åse Kleveland skulle representere Norge i den internasjonale finalen i Luxembourg, etter sigende fordi Kleveland allerede var populær i de fransktalende landene. I så fall lyktes ikke taktikken, for «Intet er nytt under solen» fikk ikke et eneste poeng fra de fransktalende landene. Grynet Molvig var også opptatt med et annet oppdrag da den internasjonale finalen gikk av stabelen 5. mars.[3]
Den internasjonale finalen ble arrangert i Luxembourg 5. mars 1966. Norges bidrag ble framført som nummer seks, etter JugoslaviasBerta Ambrož med «Brez besed» og før FinlandsAnn Christine med «Playboy».
«Intet er nytt under solen» endte til slutt på en tredjeplass av 18 deltakere og fikk 15 poeng. Dette var Norges beste plassering i konkurransen til da, og plasseringen ble ikke slått før Bobbysocks vant Eurovision Song Contest med «La det swinge» 19 år senere.
Sangen er en vise-jazzballade i fem firedels takt, og Kleveland spiller selv gitar under framføringen. I teksten forteller jeg-personen om møtet med en gammel mann som sitter i en gyngestol. Han fatter interesse for jeg-personens liv, kun for å fortelle henne at «det er intet nytt under solen». Hun spør: «Men hva har vel det å si om ting har hendt før meg?», og hun forteller videre at «med alt det som han visste. At hans øyne var triste».[4]
