Eurovision Song Contest 2005 var den 50. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert i Sportspalasset i Kyiv i Ukraina etter at Ruslana Lyzjytsjko og «Wild Dances» vant i 2004. Den ukrainske vertskringkasteren NTU håpet at konkurransen skulle være med på å øke turismen til landet, samtidig som regjeringen ønsket at konkurransen kunne være med på å markere Ukrainas interesse for å bli medlem i EU. Temaet for konkurransen var «oppvåkning», noe som skulle representere landets egen oppvåkning, og at det ønsket å presentere seg for Europa.
Til sammen deltok 39 land, noe som var ny rekord. Av disse deltok 25 land i semifinalen torsdag 19. mai, der de ti beste kvalifiserte seg til finalen lørdag 21. mai. I finalen deltok 24 land, og vinneren ble for første gang Hellas, representert ved svenskfødte Elena Paparizou og sangen «My Number One». Norges bidrag, Wig Wam og «In My Dreams», måtte gjennom semifinalen ettersom Norge endte på sisteplass i finalen året i forveien. Wig Wam kom imidlertid videre og endte til slutt på niendeplass i finalen med 125 poeng. Dermed ble Norge direktekvalifisert for finalen i 2006.
De største overraskelsene dette året var nok at noen av de største forhåndsfavorittene som Island, Nederland og Belarus ikke klarte å kvalifisere seg for finalen. Dessuten endte til slutt Spania, Storbritannia, Frankrike og Tyskland på de fire nederste plassene i finalen. De fire landene er kjent som «de fire store», fordi de er de største økonomiske bidragsyterne til EBU og derfor alltid er direkte kvalifisert for finalen.
Programmet varte nesten tre og en halv time, noe som kom av at hele 39 land skulle avgi poeng, og hvert eneste poeng ble lest opp. Blant annet kritiserte den anerkjente britiske kommentatoren Terry Wogan denne lange avstemningsprosedyren, og EBU endret stemmegivningen fra og med 2006 slik at den gikk mye raskere for seg. I stedet for å lese opp hvert eneste poeng, gikk man over til å bare lese opp de tre øverste poengsummene fra hvert land, mens alle de andre bare kom opp på resultattavlen automatisk.
Bulgaria og Moldova debuterte i Eurovision Song Contest dette året, mens Ungarn deltok igjen etter å ha vært borte siden 1998. Moldova tok seg til finalen og ble nummer seks, mens Bulgaria ikke kvalifiserte seg fra semifinalen. Libanon skulle egentlig debutert, men trakk seg like etter at fristen hadde løpt ut.
Deltakere
Som i 2004 ble det arrangert en semifinale tidligere samme uke som finalen. Semifinalen ble holdt torsdag 19. mai, og finalen gikk av stabelen lørdag 21. mai.
Semifinale
I semifinalen deltok 25 land: De ti dårligst plasserte landene fra finalen i 2004 og de tolv landene som ikke kvalifiserte seg fra semifinalen i 2004. I tillegg deltok debutantlandene Bulgaria og Moldova samt Ungarn som kom tilbake etter syv års fravær.[1]
Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[4] Landene stemte etter startrekkefølgen, først semifinalistene som ikke nådde finalen, og deretter de 24 finalistene.[5]
De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og sendinger under Eurovision Song Contest 2005:[6]
I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award.
Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[29]
Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[30] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2005:
^«RTE so lonely after loss of Gerry - Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.»
^«Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.«Arkivert kopi». Archived from the original on 18. juli 2012. Besøkt 1. januar 2018.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
.svg){kind=small}
