Konkurransen samlet 40 land, opp fra 37 året før. Blant annet debuterte Australia etter å ha blitt spesialinvitert av EBU. Ukraina trakk seg av finansielle og politiske vansker som følge av den russisk-ukrainske krigen. Finalefeltet besto av 27 land, noe som fremdeles er rekord. Konkurransen ble vunnet av Sverige og sangen «Heroes», fremført av Måns Zelmerlöw. Dette var Sveriges sjette seier, og kom bare tre år etterLoreens seier med «Euphoria». Etter denne seieren har Sverige bare én seier mindre enn Irland. Russland ble nummer to, Italia nummer tre, mens Belgia kom på fjerdeplass, etterfulgt av nykommeren Australia på femteplass. Lenger ned på listen fikk Montenegro sitt beste resultat med en trettendeplass. Det norske bidraget, «A Monster Like Me» fremført av Mørland og Debrah Scarlett, endte på åttendeplass. Dette var Norges tredje topp ti-plassering på rad.
For første gang siden innføringen av kombinert jury- og telefonavstemning i 2009, ble ikke vinnerbidraget nummer én i telefonavstemningen. Italia vant seeravstemningen, mens Sverige vant juryavstemningen. Det russiske bidraget, «A Million Voices» av Polina Gagarina, ble det første ikke-vinnende bidraget til å få mer enn 300 poeng.
Det samlede seertallet for de tre direktesendte showene endte på 197 millioner seere i 40 land – en økning på to millioner fra året før.
Bakgrunn
Etter å ha vunnet med «Rise Like a Phoenix» og Conchita Wurst i 2014, var det Østerrike og landets allmennkringkaster ORF som var arrangører for konkurransen. Dette var andre gang Østerrike hadde arrangørjobben – første gang var hele 48 år tidligere, i 1967 i festsalen i slottet Hofburg i Wien. Også denne gangen ble hovedstaden Wien valgt som vertsby etter en lengre søknadsprosess. Konkurransen ble lagt til byens største innendørsarena, Wiener Stadthalle med plass til litt over 11 000 publikummere.
Vertsbyen og arenaen ble valgt etter en omfattende søknadsprosess som startet like etter Østerrikes seier i 2014. ORF og EBU offentliggjorde 29. mai 2014 kravene til arenaer og potensielle arrangørbyer.[1][2] Den østerrikske kringkasteren ba interesserte om å melde seg innen 13. juni 2014.[3] Arenaen måtte være tilgjengelig 6–7 uker før konkurransen og én uke etter konkurransen.
Arenaen måtte ha tak, være luftkjølt, ha plass til minst 10 000 tilskuere og en minimum takhøyde på 15 meter. Taket måtte også være sterkt nok til å kunne bære omfattende lyd- og lysutstyr.
Artistenes oppholdssted, green room, måtte være i arenaen og ha kapasitet til 300 personer.
Det måtte være ekstra 6000 kvadratmeter tilgjengelig i arenaen, eller like ved. Dette skulle huse to cateringstander, ett visningsrom, sminkerom, garderober og plass til rundt 50 kommentatorer.
Det måtte også finnes kontorer som kunne huse pressesenteret. Dette måtte være minst 4000 kvadratmeter stort og ha kapasitet til minimum 1500 journalister. Senteret holdt åpent fra 11. til 24. mai 2015.
Gatelysene som preget bybildet i Wien i ukene før konkurransen.
Etter tidsfristen 13. juni 2014 kunngjorde ORF at tolv arenaer som hadde søkt om å få arrangere konkurransen i 2015. En uke senere offentliggjorde ORF at tre byer, Wien, Innsbruck og Graz, var med i innspurten for å få arrangere konkurransen.[4] Kringkasteren kunngjorde 6. august 2014 at Wien og byens største arena, Wiener Stadthalle, skulle huse de to semifinalene og finalen i mai 2015.[5]
Inkluderende trafikklys
For å markere arrangementet, innførte Wien kommune midlertidige trafikklys for fotgjengere i enkelte kryss. I stedet for den tradisjonelle grønne og røde mannen, var trafikklysene utrustet med grønne par, både heterofile og homofile. Dette skulle understreke byens og arrangementets toleranse og inkludering overfor alle mennesker og alle legninger.[6] Senere ble «Ampelpärchen» (trafikklys-par) også installert i byer som Salzburg og Linz.[7][8][9][10]
Format
Konkurransen besto av tre direktesendinger: to semifinaler og en finale. Eurovision Song Contest 2015 skulle opprinnelig holdes 12.–16. mai 2015, men ble senere forskjøvet én uke, til 19.–23. mai. Semifinale 1 ble arrangert tirsdag 19. mai fra klokken 21.00–23.00 sentraleuropeisk sommertid, mens semifinale 2 ble holdt torsdag 21. mai fra klokken 21.00–23.00. Finalen ble arrangert lørdag 23. mai fra klokken 21.00 til 01.00 sentraleuropeisk sommertid. Finalen var den lengste finalen i konkurransens historie, mye på grunn av et rekordhøyt deltakerantall på 27 land og konkurransens 60-årsjubileum.[11][12]
Vertene for Eurovision Song Contest 2015: Arabella Kiesbauer (t.v.) Mirjam Weichselbraun og Alice Tumler.
ORF presenterte i november 2014 slagordet og den visuelle profilen til konkurransen. Slagordet var «Building Bridges» (bygger broer) og skulle spille på at konkurransen skulle bygge broer mellom Europas land, folk og kulturer. Logoen besto av bølger og sirkler som skulle ha en gjenkjennende effekt og illustrere uendelige muligheter, individualisme og mangfold.[13]
I desember 2014 ble vertene offentliggjort: Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler og Arabella Kiesbauer. Alle tre er kjente tv-personligheter i Østerrike og erfarne programledere. Dette var første gang tre kvinner var vertskap for konkurransen. Fjorårsvinner Conchita Wurst var programleder og reporter fra artistenes green room.[14][15][16]
Semifinaletrekning
I konkurransen deltok 40 land, hvorav syv var direktekvalifisert til finalen: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Østerrike og spesialinviterte Australia. De øvrige 33 landene måtte delta i én av de to semifinalene: 16 land i semifinale 1, og 17 land i semifinale 2.[17] Semifinalistene ble delt inn i fem grupper ut fra stemmemønsteret de siste ti årene. Blant annet var alle nordiske landene samlet i samme gruppe, og de eks-jugoslaviske landene samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene. Systemet ble innført i 2008.[17]
Fordelingen av semifinalistene ble gjort gjennom en offisiell loddtrekning 26. januar 2015 i rådhuset i Wien. Deretter ble semifinalistene fordelt på de to semifinalene. Hver semifinalist ble også trukket til første eller andre halvdel av sin semifinale, og den endelige startrekkefølgen ble senere avgjort av ORFs Eurovision-produsenter og endelig godkjent av EBU. I trekningen ble det også avgjort hvilken av semifinalene de seks finalistene skulle stemme i.[18] Australia fikk stemme i begge semifinalene.[19]
De ti beste landene fra hver semifinale kvalifiserte seg til finalen lørdag 23. mai. Resultatet ble avgjort av seernes stemmer og hvert lands fagjury. Til sammen var det 27 land som deltok i finalen – det høyeste antallet land noen gang.[12]
Deltakere
Semifinale 1
Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 19. mai2015. I semifinalen deltok 16 land, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Australia, Frankrike, Spania og Østerrike stemte i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[20]
Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 21. mai2015. I semifinalen deltok 17 land, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Australia, Italia, Storbritannia og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[21]
Finalen ble arrangert lørdag 23. mai2015, og 27 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Østerrike, spesialinviterte Australia og totalt 20 land fra de to semifinalene. Ifølge konkurransereglene skal det ikke være noen delte plasseringer. Både Østerrike og Tyskland fikk null poeng, men Østerrike ble plassert nest sist, siden de hadde et tidligere startnummer enn Tyskland. Under er det offisielle resultatet.[22]
Innen fristen meldte 40 land seg på konkurransen, tre flere enn året i forveien. Kypros og Serbia var tilbake etter å ha stått over konkurransen året før. Også Tsjekkia kom tilbake etter fem års fravær. Den største overraskelsen kom imidlertid fra andre siden av jorden.
Australia debuterer
Konkurransen i Wien var den 60. utgaven av Eurovision Song Contest, og i forbindelse med jubileet spesialinviterte EBU Australia til å delta i konkurransen. Australia ligger naturlig nok utenfor Det europeiske kringkastingsområdet, og den australske kringkasteren SBS er heller ikke et aktivt medlem av EBU – begge er krav for å kunne delta i konkurransen. SBS har imidlertid sendt konkurransen i Australia siden 1983, og landet hadde årene i forveien fått en stadig tettere tilknytning til konkurransen. Dette var førte dermed til at EBU lot Australia få delta i finalen i Wien i 2015. Australia fikk også stemme i begge semifinalene og finalen. Deltakelsen var i utgangspunktet tenkt som en engangshendelse.[19] Nyheten vakte stor oppmerksomhet i Australia, og i mars 2015 valgte SSB landets første Idol-vinner Guy Sebastian til å representere landet.[23][24]
Ukraina trekker seg
Mens Australia debuterte, besluttet Ukraina å trekke seg fra konkurransen. I september 2014 kunngjorde den ukrainske kringkasteren NTU at Ukraina ikke kom til å delta i 2015. Bakgrunnen var krigshandlingene øst i landet, og kringkasteren ønsket å prioritere sine ressurser til å dekke konflikten i landet. Flere ukrainske artister signaliserte samtidig at «dette ikke var tidspunktet for moro og underholdning».[25] Ukraina debuterte i konkurransen i 2003, og konkurransen i 2015 er det eneste året siden at landet ikke har deltatt. Ukraina var tilbake igjen i 2016 og vant hele konkurransen med «1944» og artisten Jamala.
Sendingene
De tre finalesendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid. Hver semifinale varte i 2 timer, mens finalen varte i 4 timer. Alle sendingene ble sendt direkte fra Wiener Stadthalle til rundt 40 land i Europa, Asia og Australia. I Norge ble sendingene vist direkte på NRK1 og NRK TV.
Første semifinale
Russiske Polina Gagarina var en av deltakerne i semifinale 1.
Den første semifinalen tirsdag 19. mai åpnet med bilder fra Conchita Wursts seier året før, før ORFs radiosymfoniorkester Wien spilte vinnersangen «Rise Like a Phoenix» fra scenen. Deretter kom Wurst på scenen og sang vinnersangen.[26] Artistene fra de 16 deltakerlandene ble deretter ropt opp og gikk på scenen der de ble møtt av de tre programlederne Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler og Arabella Kiesbauer. Hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artist deltok i en aktivitet et sted i vertslandet Østerrike.
Det var på forhånd usikkerhet om publikum ville bue på Russland og den russiske deltakeren, slik publikum hadde gjort mot Tolmatsjovy-søstrene året før. EBU ba publikum om ikke å bue mot landet, noe som publikum i stor grad etterfulgte.[27] EBU hadde også teknologi på plass som skulle overdøve eventuell buing fra publikum.[28] I pausen før resultatene ble artistene fra de direktekvalifiserte landene Australia, Frankrike og Spania intervjuet av programlederne, og det ble vist utdrag fra finalistenes sanger.
Den andre semifinalen torsdag 21. mai ble åpnet med bilder fra den første semifinalen, før de tre programlederne Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler og Arabella Kiesbauer dukket opp på scenen.[29] Artistene fra de 17 deltakerlandene ble deretter ropt opp og gikk på scenen, før konkurransen startet. Hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artist deltok i en aktivitet et sted i vertslandet Østerrike. I pausen før resultatene ble det vist bilder fra tidligere finalere, blant annet minneverdige øyeblikk fra avstemningen opp gjennom årene.[29] Deretter ble artistene fra de direktekvalifiserte landene Italia, Tyskland og Østerrike intervjuet av programlederne, og det ble vist utdrag fra finalistenes sanger.
Finalen lørdag 23. mai 2015 åpnet med bilder fra Schönbrunn-slottet der Wiener Philharmoniker spilte «Eurovisjonsfanfaren», etterfulgt av ouverturen fra Mozarts opera Figaros bryllup og «Europahymnen». Etter vignetten og bilder fra fjorårets finale, ble Østerrikes første Eurovision-vinner «Merci, Chérie» fra 1966 hyllet av ORFs radiosymfoniorkester og publikum i salen. Vinnersangen ble i sin tid sunget av Udo Jürgens som døde bare et halvt år før den internasjonale finalen i Wien i 2015. Deretter dukket fjorårsvinner Conchita Wurst opp blant publikum i Wiener Stadthalle og sang konkurransens temalåt «Building Bridges». Under sangen opptrådte også de tre programlederne, orkesteret, Wiens guttekor, det flernasjonale koret Suparar Choir og den østerrikske rapperen Left Boy.[30] Deretter ble de 27 deltakerlandene ropt opp, og artistene tok seg fra green rom til scenen. Etter dette ble det vist en kortfilm som viste fans og seere verden over som «bygde broer» på tvers av landegrenser og kulturer. Kortfilmen brukte Russlands bidrag fra 2013, «What If», som bakgrunnsmusikk. Det tok hele 20 minutter fra showet startet til Slovenia som første land sto på scenen.[31]
Deretter ble de 27 bidragene fremført, og hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artist deltok i en aktivitet et sted i vertslandet Østerrike. Pausenummeret før avstemningen var en opptreden av den østerrikske perkusjonistenMartin Grubinger akkompagnert av musikere og dansere. I nummeret fremførte han sine versjoner av klassiske verker av østerrikske komponister og til moderne musikkarter som salsa og funk.[32] Deretter sang Conchita Wurst sin nyeste singel «You Are Unstoppable» før avstemningen startet.
I Wien deltok Norge i semifinale 2, og der var «A Monster Like Me» det sjette bidraget ut på scenen. Korister for Norge var: Julie Lillehaug Kaasa, May Kristin Kaspersen, Håvard Gryting og Bjørnar Reime. Under fremføringen sto det norske koret bak scenen og sang.[33] I semifinalen endte Norge på en fjerdeplass med 123 poeng og kvalifiserte seg til finalen. I finalen var «A Monster Like Me» det niende bidraget ut på scenen. Det norske bidraget fikk 102 poeng og endte på en åttendeplass, Norges tredje topp ti-plassering på rad.
Den italienske trioen Il Volo vant telefonavstemningen, men endte på tredjeplass samlet.
Hvert land ga fra 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger, basert på 50 prosent jurystemmer og 50 prosent telefonstemmer fra seerne.[38] Hvert land hadde en nasjonal fagjury bestående av fem musikkfolk, der hvert jurymedlem rangerte alle sangene fra førsteplass til sisteplass, unntaket var sangen fra jurymedlemmenes eget land. De fem jurymedlemmenes rangeringer ble lagt sammen, til en samlet juryrangering av de andre sangene. Det samme ble gjort med telefonstemmene, slik at hvert land hadde to fulle rangeringer av sangene: én fra juryen, og én fra seerne. De to listene ble deretter lagt sammen, og det landet som ble rangert høyest, fikk 12 poeng. Andreplassen fikk 10 poeng, og tredje- til tiendeplassen fikk fra 8 til 1 poeng.[39] Dette var siste gang dette systemet ble brukt, for fra 2016 ga hvert land to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett fra fagjuryen og ett fra seerne. Showets ansvarlige produsent, Jon Ola Sand fra EBU, hadde ansvaret for avstemningen.
På forhånd var Sverige, Italia og Russland de største favorittene til å vinne finalen, med Belgia og Australia like bak.[40][41][42] Spillselskapene skulle vise seg å få helt rett i sin topp fem. Under finaleavstemningen ledet Russland lenge, før Sverige gikk forbi midtveis i avstemningen – til stor jubel fra publikum i salen. Sverige beholdt ledelsen helt til slutt og vant klart med 365 poeng. Dette var Sveriges sjette seier, og den andre på bare tre år. Sveriges poengsum var den tredje høyeste til da, og Russlands andreplass ble den første andreplassen i konkurransens historie med over 300 poeng. Hverken Tyskland eller vertslandet Østerrike fikk poeng, og dette var første gang et vertsland ikke fikk poeng.[43][44]
Da EBU offentliggjorde de detaljerte poengene, viste det seg at Sverige vant takket være juryene. Seerne hadde nemlig Italia som sin store favoritt, med Russland på andreplass og Sverige på tredjeplass.[45][46] Juryene hadde Sverige som klar favoritt med Latvia og Russland på de neste plassene. Italia var bare nummer seks hos juryene, dermed gikk Sverige til topps da seerstemmene og jurystemmene ble slått sammen. Dette var første gang at vinnersangen ikke var favoritten til seerne.[46]
Jurystemmene til Montenegro og Nord-Makedonia ble også forkastet av det uavhengige selskapet PwC, som overvåket og verifiserte alle jury- og telefonstemmene. Avgjørelsen ble ikke grunngitt, og kun telefonstemmene fra de to landene ble brukt i avstemningen.[47] Avgjørelsen vakte harme hos Montenegros kringkaster RTCG som truet med å trekke seg fra konkurransen. Landet valgte til slutt likevel å delta i 2016.[48]
Seertall
Det samlede seertallet for de tre direktesendte showene endte på 197 millioner seere i 40 land – en økning på to millioner fra året før.[49] Finalen hadde en gjennomsnittlig markedsandel på 39,6 prosent i de 40 landene, dobbelt så høyt for de aktuelle tv-kanalene sammenlignet med en ordinær lørdagskveld. Blant seere i den attraktive aldersgruppen 15–24 år, hadde finalen en markedsandel på 44,8 prosent – fire ganger høyere enn vanlig. I vertslandet Østerrike nådde seertallet 1,7 millioner, som var det høyeste seertallet det siste tiåret. De høyeste markedsandelene hadde Island med 95,5 prosent og vinnerlandet Sverige med 85,6 prosent.[49]
Også i Norge var seertallene høye. 1 681 000 seere fulgte finalen på NRK1, det høyeste tallet siden Norge arrangerte finalen i 2010.[50] I tillegg fulgte 74 000 sendingen den alternative tv-sendingen på NRK3. Finalen hadde i Norge en markedsandel på 82 prosent, og hele 91 prosent i aldersgruppen 12–19 år.[50]
Poengtavler
Semifinale 1
Alle land brukte en kombinasjon av telefonavstemning og fagjury. Unntaket var Georgia, som kun brukte fagjury.
For første gang siden innføringen av fagjuryer i 2009, ble ikke vinneren nummer én i telefonavstemningen. Italia var seernes klare favoritt, mens Sverige bare var nummer tre hos seerne. Sverige vant imidlertid klart hos juryene, mens Italia bare ble nummer seks. Dermed ble Sverige den samlede vinneren.[54] Kolonnen Poenggivende land i tabellen under, er organisert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.
Stemmerekkefølgen ble offentliggjort om morgenen på finaledagen, og for første gang ble opplesernes navn vist på skjermen. På grunn av tekniske problemer under sendingen var rekkefølgen slik:[57]
Montenegro – Andrea Demirović (Montenegros deltaker i 2009)
Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2015:
Semifinale 1: Aram Mp3 og Erik Antaranjan, semifinale 2: Vahe Khanamirjan og Hermine Stepanjan Finalen: Avet Barseghjan og Arevik Udumjan (alle sendinger på 1TV)
Tysk: Sven Epiney (alle show), Peter Schneider og Gabriel Vetter (finalen) (semifinalene på SRF zwei, finalen på SRF 1) Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (semifinale 2 på RTS Deux, finalen på RTS Un) Italiensk: Clarissa Tami og Paolo Meneguzzi (RSI La 2, semifinale 2, og RSI La 1, finalen)
^Szerencsi, M; Weißmann, R (29. mai 2014). «Betrifft: European Song Contest 2015» [Subject: Eurovision Song Contest 2015] (PDF). kundendienst.orf.at (på tysk). ORF. Arkivert fra originalen(PDF) 31. mai 2014. Besøkt 29. mai 2014.«Arkivert kopi»(PDF). Arkivert fra originalen(PDF) 31. mai 2014. Besøkt 1. juni 2016.
.svg){kind=small}
