Mathias Sommerhielm

Mathias Sommerhielm
Født	22. aug. 1764; Kolding
Død	15. nov. 1827 (63 år); Stockholm
Beskjeftigelse	Politiker, jurist, dommer
Embete	Norges statsminister i Stockholm (1822–1827); førstestatsråd (1815–1822); Norges justisminister (1814–1815); Norges justisminister (1816–1817); Norges armeminister (1818–1819); Norges marineminister (1820–1821); medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1815–1816); medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1817–1818); medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1819–1820); medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1821–1822); medlem av regjeringskommisjonen (1808–1810); fylkesmann i Østfold (1810–1814) ;
Utdannet ved	Københavns Universitet
Ektefelle	Frederica Dorothea Sehested (1791–1799) (bryllupssted: København); Henriette Hermine Fuglberg (1800–1819) (bryllupssted: Christiania); Christine Marie grevinne Lewenhaupt (1823–1827) (avslutningsårsak: personens død)
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Råde kirke
Utmerkelser	Serafimerordenen (1823)
	Mathias Sommerhielm på Commons

Mathias Otto Leth Sommerhielm (født 22. august 1764 i Kolding i Danmark, død 15. november 1827 i Stockholm) var en dansk-norsk advokat som ble embetsmann og minister i Norge og til sist Norges statsminister i Stockholm.

Liv og virke

Bakgrunn

Mathias Sommerhielm tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i København 1782. Han ble prokurator i samme by 1786.

Embetsmann i Norge

1789–1797 var han assessor i den norske Overhoffretten. I 1797 ble Overhoffretten opphevet. Fra 1797 til 1801 var han så assessor ved Akershus Stiftsoverrett. I 1801 ble han generalauditør i Norge. I denne egenskap var han med på å få Torkild Gåsdelen dødsdømt og henrettet i 1803. Fra 1803 av var Sommerhielm deputert i kommissariatskollegiet. I 1809–10 var han medlem av regjeringskommisjonen i Norge.

Fra 1810–1814 av var han amtmann i Smaalenene. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Fra 1814 var Sommerhielm medlem av Regjeringsrådet/statsrådet og sjef for 3. departement (justissaker). Ved Riksforsamlingen var han sammen med Trondhjems stifts biskop Peder Olivarius Bugge og Akershus stifts biskop Bech med i en komite uavhengig av Riksforsamlingen som gjennomgikk representantenes adresser og fullmakter.^[6]

Minister

Fra 11. november 1814 i det første Wedel-ministeriet var han i perioder justisminister og førstestatsråd, og representerte et svenskvennlig og kongevennlig element i denne.^{[trenger referanse]}. I tiden fra 1815 til 1822 var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm.

Fra 9. juli 1822 frem til sin død var han norsk statsminister i Stockholm.

Personlig

Han giftet seg første gang i 1791 med Frederikke Dorothea Sehested. I 1800 giftet han seg for annen gang, nå med Henriette Hermine Fugleberg. I 1819 ble han enkemann for annen gang. Og i 1823 giftet han seg for tredje gang, nå med den svenske grevinne Christine Marie Lewenhaupt.

Sommerhielm fikk den svenske Serafimerordenen i 1823. Hans våpenplate som ridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt skjoldet fra det våpenet som faren Otto M. von Sommer var blitt adlet med i 1764 da han fikk slektsnavnet Sommerhielm. Skjoldet er delt av blått og rødt med i 1. felt tre sølv liljer og i 2. felt en gull krone med tre blad og to perler. Hans valgspråk er på et bånd over skjoldet: «Semper idem» (alltid den samme).

Se også

Sommerhielm

Referanser

Anders Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 234-235, København 1965-1969
Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 230-231
Norsk biografisk leksikon: Mathias Otto Sommerhielm

^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1001^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Mathias_Sommerhielm^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Mathias Otto Leth Sommerhielm, Norsk biografisk leksikon ID Mathias_Otto_Sommerhielm, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1002^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Råde kirke – Norges Kirker», besøkt 26. juni 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Utgave ved Arnet Olafsen og Kr. Birch-Reichenwald (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmakter. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. s. 1.