Han var sønn av Lars Larsen Oftedahl (1750–1827) og Ellen Evetoft (1758–1843). Faren Lars (sønn av Lars) var yrkesmilitær og ble forflyttet til Danmark der Lars ble født. I Nyborg gikk han 1790 på latinskole.[5] Faren ble forflyttet til Kristiansand der Lars ved Kristiansand katedralskole tok examen artium i 1796. Året efter fikk han som 16-åring jobb som "hører". Han ble cand.theol. i 1801 i København. Han fikk beste karakter.[trenger referanse]
Fast jobb
Lars var adjunkt i Kristiansand fra 1805 og sokneprest i Rennesøy i 1809. I 1807 hadde han giftet seg med Anne Norberg (1789–1867).
Mens han var her, ble han medlem av Riksforsamlingen i 1814 for Stavanger amt. Oftedahl hadde et svært sosialt sinnelag og nøt stor respekt i menigheten.[trenger referanse]
Han tilhørte Unionspartiet, nok av pragmatiske hesyn.Han tok sjelden ordet, bortsett fra i debatten om Eidsvollsgarantien, hvor han fremla et skriftlig motforslag sammen med Christen Mølbach. Det ble et munnhell på Eidsvoll at " man hører ofte Dahl (Carl Adolph Dahl), men aldri Oftedahl".
I 1817 ble han residerende kapellan i Kristiansand og Nicolai Wergelands etterfølger i Kristiansand. I 1825 ble han stiftsprost samme sted og i 1831 ble han sokneprest til Eiker. Han var også varamann til Stortinget for Kristiansand i 1827 og 1830. Oftedahl utga flere lærebøker, forklaring over Luthers katekisme og en bok om fattigvesenet. Han fikk senere Vasaordenen.
Oftedahls bolig i 1814 er Hauskje prestegård, som han selv fikk bygget i 1813. Den er i dag erstattet med en ny hovedbygning fra 1901.
Hans Eyvind Næss: Lauritz Andreas Oftedahl og Hauskje prestegard i Rennesøy, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 204 s. 361-362. ISBN 978-82-02-44564-5
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
_-_Eidsvoll_1814_-_EM.01550_(cropped).jpg)
