Otto Blehr

For folkloristen, se Otto Blehr (1927–2024).

Otto Blehr
Malt av Kr. Sinding-Larsen 1917
Født		17. feb. 1847[1][2][3] Stange[4]
Død		13. juli 1927[1][3] (80 år) Oslo
Beskjeftigelse		Politiker, jurist
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Ektefelle		Randi Blehr (1876–)[5]
Far		Albert Blehr
Barn		Eivind Blehr
Parti		Venstre
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund[6]
Medlem av		Norsk Kvinnesaksforening
Utmerkelser		St. Olavs Orden
Norges 8. statsminister
22. juni 1921–5 .mars 1923
Regjering		Blehr II
Forgjenger		Otto B. Halvorsen
Etterfølger		Otto B. Halvorsen
21. april 1902-22. oktober 1903
Regjering		Blehr I
Forgjenger		Johannes Steen
Etterfølger		Francis Hagerup
Norges statsminister i Stockholm
6. mars 1891-29. juni 1892
Regjering		Steen I
Forgjenger		Gregers Gram
Etterfølger		Gregers Gram
17. februar 1898-21. april 1902.
Regjering		Steen II
Forgjenger		Gregers Gram
Etterfølger		Ole Anton Qvam
Stortingsrepresentant
1883-1888
Valgkrets		Nordre Bergenhus amt
1895-1900
Valgkrets		Nordland
Otto Blehr på Commons

Otto Blehrs andre regjering («annet ministerium») 1921–1923. Foran fra venstre: Ivar Aavatsmark, Arnold Christopher Ræstad, Otto Blehr, Martin Olsen Nalum og Olaf Amundsen. Bak fra venstre: Rasmus Olai Mortensen, Håkon Five, Johan Ludwig Mowinckel, Ole Monsen Mjelde og Lars Oftedal

Otto Albert Blehr (født 17. februar 1847 på Sanderud i Stange, død 13. juli 1927) var en norsk jurist og politiker (Venstre). Han var Norges statsminister i Stockholm 1891–1892 og statsminister 1902–1903 og 1921–23. Blehr var gift med Randi Blehr, en av sin tids mest kjente kvinnesaksforkjempere og humanitære ledere i Norge; han var selv medstifter og æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening, som ektefellen ledet i en årrekke.

Familie

Han var gift med Randi Blehr, som var kjent som en av sin tids ledende kvinnesaksforkjempere og humanitære ledere. Hun ledet Norsk Kvinnesaksforening i en årrekke og tok initiativ til opprettelsen av avleggeren Norske Kvinners Sanitetsforening. Otto Blehr var selv medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og ble utnevnt til æresmedlem i 1924.^[7] Otto og Randi Blehr var foreldre til Eivind Blehr; han var onkel til Dagny Juel og til arkitekten Bergljot S. Berntsen.

Studier og yrkesliv

Blehr ble cand.jur. i 1871, og arbeidet deretter blant annet for Bergens Tidende. Han bosatte seg i Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) fra 1872, som fullmektig og vikar for sorenskriveren i Nordfjord, Ole Richter. Fra 1877 drev han egen advokatpraksis i Lærdal. Det startet han to aviser (Fjordenes Blad og Sogns Tidend) og var ordfører. Han var lagmann i Hålogaland 1889-93 og i Kristiania fra 1893.

Stortingsrepresentant

Han var stortingsmann for Nordre Bergenhus amt fra 1883 til 1888, for Nordland fra 1895 til 1900. Som tingmann var han blant Venstres fremste menn, og sto sentral i riksrettssaken mot regjeringen Selmer i 1884. I 1884 var både han og ektefellen medstiftere av Norsk Kvinnesaksforening, der ektefellen senere ble leder.^[8]

Regjeringsmedlem, stiftsamtsmann og delegat

Han var medlem av regjeringen som statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm fra 1891 til 1893, og igjen fra 1898 til 1902. Han var Norges statsminister fra 21. april 1902 til 22. oktober 1903.

Han arbeidet deretter som stiftsamtmann i Kristiania fra 1905 til 1917, og var norsk delegat til Folkeforbundet 1920 og 1922–1925. I 1915 var Blehr en kort periode konstituert som finansminister. Fra 1. mai 1917 var han tilbake i regjeringsarbeidet for fullt, idet han satt som justisminister i Gunnar Knudsens andre regjering til denne gikk av i juni 1920. Blehr gjorde så et comeback som statsminister fra 22. juni 1921 til 6. mars 1923. I denne perioden ledet han også Finansdepartementet.

Han gikk av som statsminister etter at Stortinget forkastet et forslag til traktat med Portugal. Traktaten innebar at Portugal ikke skulle øke tollen på norsk fisk mot at Norge forpliktet seg til å kjøpe 850.000 liter hetvin fra Portugal. På grunn av brennevinsforbudet kunne ikke hetvinen selges i Norge og heller ikke eksporteres.^[9]

St. Olavs Orden

Kongen tildelte 7. november 1898 Blehr til storkors av St. Olavs Orden «for statsborgerlig og embetsfortjeneste».

Sjakkspiller

Otto Blehr var medlem i Christiania Schakselskap, og i norsk Skakblad (1906–08) ble det skrevet om sjakkspillere før 1884 at statsminister Blehr ble ansett for å være Norges flinkeste sjakkspiller.

Referanser

1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 134^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 101^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ Find a Grave, oppført som Otto Albert Blehr, Find a Grave-ID 14816621, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Otto Albert Blehr^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Find a Grave, besøkt 30. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Nylænde 1925 s. 8
8. «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884
9. Århundrets krønike. Oslo: Cappelen. 1988. ISBN 8202091683. 

Kilder

• Kristiansen, Egil M. (2005). «Gamalt frå Stange og Romedal : Ottestadgutten som var mer radikal enn prest og konge kunne tåle» (pdf). venstre.no. 
• Regjeringen.no: biografi

Eksterne lenker

• (en) Otto Albert Blehr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata