Hans foreldre var trelasthandler, senere sorenskriver i Nordfjord Niels Nielsen Vogt (1755–1809) og Abigael Jørgensdatter Monrad (1757–1812), en prestedatter fra Gjerpen. Farmor var Anna Maria Cudrio. Jørgen Herman Vogt tok artium i 1800, 16 år gammel. Hans far solgte sin trelastbedrift for at sønnene kunne studere i København. Han begynte der høsten 1800 og tok juridisk embetseksamen i 1806 og fikk stilling som fullmektig i Finanskollegiet.[5]
Karriere
Han ble sekretariatsfullmektig i 1808, og flyttet hjem til Norge i 1809, hvor han arvet embetet som sorenskriver i Nordfjord etter sin far. Fra 1812 arbeidet han igjen i København, og ble som Christian Frederiks assistentmedlem av finanskomiteen under Riksforsamlingen i 1814. Samme høst ble han ansatt i den nye statsforvaltningen i Christiania: ekspedisjonssekretær i Finansdepartementet i 1814[6], og fra 1822 statssekretær, det vil si daglig leder av statsforvaltningen.
I 1825 begynte han en 33-årig statsrådskarriere. Han var
medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm 1827-1829, konstituert statsminister mellom Sommerhielms død i 1827 og utnevnelsen av Severin Løvenskiold i juli 1828.
permisjon fra statsrådet 1829-1836; var medlem av lovkommisjonen
medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1846-1847
sjef for Finansdepartementet fra juli 1847
sjef for Kirkedepartementet fra september 1849
sjef for Kirkedepartementet fra august 1850
sjef for Revisjonsdepartementet fra september 1850
medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm fra september 1851
sjef for Finansdepartementet fra september 1852
sjef for Justisdepartementet fra september 1853
førstestatsråd november 1856 til desember 1858
I 1845 ble Vogt stilt for riksrett, men frikjent. Advokat, senere statsminister, Frederik Stang var Vogts forsvarer i riksrettssaken.
Vogt var i tillegg konstituert som sjef for en rekke departementer i kortere perioder. Vogt gikk av som «statsminister» i desember 1858 etter å ha kritisert kronprins Karls vurderinger i noen militære utnevnelser.
Vogt fant i 1858 grunn til å kritisere visekongen kronprins Carls beslutninger i militære utnevnelser. Han ble på dette grunnlaget bedt om å søke avskjed. Dette hadde også sammenheng med at kronprinsen ønsket amtmann Christian Birch-Reichenwald og hans tilhengere inn i regjeringen. Den 4. desember 1858 fratrådte Vogt, men fikk sympati også blant dem som hadde vært hans politiske motstandere.[5]
Familie
Vogt giftet seg 26. november1822 i Christiania med den svenske grevinnen Hedvig Lovisa Frölich (født 26. juni1787, død 7. januar1880 i Kristianstad), de fikk datteren Ingeborg Hedvig Vogt (født 11. februar1825 i Christiania, død 17. august1904 i Tosterup, Skåne, Sverige). Hun ble gift i 1852 med greve Albert Ehrensvärd (1821–1901), svensk utenriksminister, hvis svigersønn var utenriksminister Ludvig Douglas (1849–1916). Vogt var onkel til Niels Vogt.[7] Og han hadde i et første ekteskap med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av Jacob L. i Drammen og Karen Rosenberg Stranger,[7] døtrene Karen Rosenberg Vogt (1810–1855) og Marie Louise V. (1817–1900), som begge ble gift (1835 og 1860) med kommandanten på den nye festning Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel (1806–1891).[8]
^abregjeringen.no (1. juni 2011). «Jørgen Vogt». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 4. januar 2022.
^Høsten 1814, i de siste seks ukene før unionen med Sverige ble inngått, var Vogt fungerende leder av departementet, men uten å være medlem av statsrådet.
^Scheel, Christian Fredrik (2011). Slekten Scheel i Danmark og Norge mv (3 utg.). Oslo. s. 17.
^Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 284-285, med foto av hans ridderplate med slektsvåpen som henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm
