Førstestatsråd var en halvoffisiell betegnelse på lederen av den norske regjeringsavdelinga i Christiania i perioden 1814–1873.
Ved inngåelsen av unionen med Sverige blei den norske regjeringa delt i to avdelinger. Avdelinga i Stockholm bestod av en statsminister og to statsråder. Avdelinga i Christiania bestod av statsråder som stort sett leda fagdepartementer. Denne avdelinga blei leda av en visekonge (unionens kronprins) eller en stattholder. I de tilfeller begge disse funksjonene var vakante (eller hadde fravær av annen grunn), var det førstestatsråden som var statsrådets formann.
Førstestatsråden var vanligvis eldste statsråd, og det skjedde ingen spesiell utnevning til funksjonen før ved Frederik Stang i 1861. Den samme Stang blei 21. juli 1873 utnevnt til det nyoppretta embetet som statsminister i Christiania. I og med dette gikk betegnelsen førstestatsråd ut av bruk.
Det kan nevnes at i Debes' oversikt over Norges regjeringer år for år benyttes betegnelsen førstestatsråd første gang om Jonas Collett fra 6. desember 1829, da stattholder Baltzar von Platen døde og stattholderembetet blei stående vakant. Tittelen forsvinner igjen fra listene i 1836, da Herman Wedel Jarlsberg blei utnevnt til stattholder. Den kommer tilbake 22. juni 1857, da det etter denne tid verken var stattholder eller visekonge i riket.
Følgende var førstestatsråder:
Litteratur
- Debes, Jan (1950): Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer, Oslo
Autoritetsdata
