Brende hadde permisjon fra vervet som stortingsrepresentant for å være direktør i Verdens økonomiske forum 2008–2009. Han var deretter generalsekretær i Norges Røde Kors 2009–2011 og administrerende direktør i Verdens økonomiske forum 2011–2013.
Fra og med 20. oktober 2017 er Brende leder av Verdens økonomiske forum med hovedsete i Genève. Brende er fra 2018 også styremedlem i Harvard University sitt International Negotiation Program og Bilderberg-gruppen.[5][6]
Familie, oppvekst og utdannelse
Han er sønn av ingeniør Knut Brende (1939–2022) og husøkonom Kari Wesche (1943–2004). Børge Brende ble født i Odda, ettersom faren var anleggsingeniør i Røldal, men familien flyttet til Trondheim da gutten var et par år gammel. Han vokste opp på Nardo.[7][8] Allerede i 10–11-årsalderen leste han flere aviser fast.[8] Han gikk Nardo barneskole og Singsaker ungdomsskole, og 15 år gammel dro han til USA som utvekslingselev.
Brende deltok fra ung alder i arbeidet i familiebedriften Brende-entreprenør AS. Han var økonomisjef i firmaet 1990–1992.
Brende meldte seg inn i Unge Høyre som 14-åring, og gjorde tidlig inntrykk på blant andre Marvin Wiseth.[8] Brende var politisk sekretær i Unge Høyre i 1985, 1. viseformann 1986–1988 og formann 1988–1990. Han var politisk rådgiver for Høyre-formann Rolf Presthus og Høyres stortingsgruppe 1986–1987. Han arbeidet også en tid som politisk journalist i Aftenposten under Egil Sundar.[8]
I 1994 kom han tilbake til rikspolitikken igjen for fullt, og Brende var 1. nestleder i Høyre 1994–1998. Han ble innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag i 1997 og gjenvalgt i 2001 og 2005. Før dette hadde han vært vararepresentant i et par perioder. Brende var medlem av Stortingets finanskomité 1997–2001 og 1. nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité 2005–2008. I Kjell Magne Bondeviks andre regjering var Brende miljøvernminister 2001–2004 og nærings- og handelsminister 2004–2005.
Det vakte debatt da Brende fikk permisjon fra Stortinget for å tiltre Verdens økonomiske forum i 2007, ettersom det normalt ikke gis permisjon fra vervet som stortingsrepresentant.[10] Han var direktør med spesielt ansvar for regionale samlinger og regjeringer. Sommeren 2009 tiltrådte han som generalsekretær i Norges Røde Kors. Brende ledet Røde Kors' utplassering av et norsk feltsykehus og aksjon i Haiti etter det største jordskjelvet i regionen på over 200 år, 12. januar 2010.[11][12] Fra 2009 var Brende også styreleder i Mesta. I mars 2011 gikk han over til stilling som administrerende direktør i Verdens økonomiske forum.[13]
Han har også vært styremedlem i Afghanistanhjelpen, leder av PD Burma (internasjonalt parlamentarikernettverk for å fremme demokrati i Burma), og var leder av FNs kommisjon for bærekraftig utvikling i perioden 2003–2004. Brende har tidligere vært nestleder i China Council, et rådgivende organ for den kinesiske regjering i miljøspørsmål. I årsskiftet 2005/2006 ble Brende nevnt som en mulig etterfølger etter partileder Erna Solberg av Jens Petter Ekornes og Anne Kathrine Slungård.[14] Brende avviste problemstillingen.[14]
Fra 16. oktober 2013 til 20. oktober 2017 var Brende utenriksminister[15] i Erna Solbergs regjering. Før sommeren 2015 sendte hovedverneombud Ole Anders Hauger en alvorlig bekymringsmelding på vegne av de ansatte i Utenriksdepartementet med sterk kritikk av utenriksminister Børge Brende til utenriksråden Wegger Christian Strømmen. Den handlet om for høyt arbeidspress i enkelte av Utenriksdepartementets avdelinger, bestillinger med for korte frister og svært høyt trykk på enkeltpersoner over svært lang tid, med mye overtid, arbeid ble forventet til alle døgnets tider, så normalarbeidsdag ble ikke respektert, de ansatte fikk ofte ukoordinerte og lite fokuserte arbeidsoppgaver. I dokumentet fra Arbeidsmiljøutvalget stod det at flere ekspedisjonssjefer ga uttrykk for sin bekymring rundt økende press og belastning både til statssekretærene, politisk rådgiver og utenriksminister Børge Brende, uten at de følte at alvoret i situasjonen ble forstått, så en konstruktiv løsning på situasjonen uteble.[16][17]
Journalist Tove Gravdal i Morgenbladet mente i september 2017, at utad var utenriksminister Børge Brende medievennlig og en sympatisk person, men internt i Utenriksdepartementet var det godt kjent at han var upopulær, han ble oppfattet som veldig kontrollerende og detaljstyrende noe som gjorde det vanskelig for de ansatte i Utenriksdepartementet å få gjort det de skulle. Hun kritiserte også utenriksminister Børge Brende for manglende strategisk langtidsvisjoner om norsk utenrikspolitikk. ProfessorIver Brynild Neumann, daværende seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, mente i september 2017 at utenriksminister Børge Brende ga mange uttalelser til pressen, var til stede i det offentlige ordskifte, men det var profilering av politikken og ham selv, ikke utforming av utenrikspolitikk, sa han til NRK. Han mente det er to måter en norsk utenriksminister kunne gjøre en god jobb på, enten ved gjennombrudd i en stor sak eller ved å bygge en organisasjon som kunne drive en mer effektiv utenrikspolitikk. Utenriksminister Børge Brende lykkes ikke med noe av dette, så han har vært en svært svak utenriksminister mente forsker og professor Iver Brynild Neumann.[18]