Øy

Flemsøya/Skuløya i Haram.

Wake Island, en vulkansk øy omdannet til atoll.

Ei øy er et landområde som er helt omgitt av vann ved normal vannstand, og som er mindre enn et kontinent.

Kartverket har definert alle holmer med et areal på over ti kvadratmeter som øyer. Holmer med et areal på mellom fem og ti kvadratmeter er enten klassifisert som øyer eller skjær, ut fra formen på holmen.^[1] Ei øy som når såvidt over havoverflaten kalles et skjær, et noe større skjær kalles en holme.

FN definerer ei øy som «...et naturlig dannet landområde, omgitt av vann, som er over vannflaten ved høyvann. Skjær/holmer («rocks)» som ikke kan opprettholde menneskelig bosetning («habitation») eller økonomisk liv skal ikke ha rett til en eksklusiv økonomisk sone eller kontinentalsokkel.»^[2]

Det største antallet øyer, som ofte er korallrev, finnes i Stillehavet. Sverige, Norge og Finland er de land i verden som har flest øyer.^[3] Norge hadde ved beregning i 2011 239 057 øyer totalt og 81 192 skjær.^[4] Andre øyrike land er Indonesia, Filippinene, Canada og Chile. Jordas samlede øyareal utgjør ca. 7 % av jordoverflaten.

Øyer av begrenset utstrekning har den fordelen at de lett lar seg forsvare militært, og har derfor gitt opphav til mange byer - særlig i Midtøsten og ved Middelhavet. I Europa har det også vært vanlig å anlegge byer på øyer i elver, av militære hensyn og for å lette kryssingen med broer. Mer isolerte øyer gir opphav til øysamfunn med sosiologiske kjennetegn - oftere en mer bevart eller arkaisk kultur og en mindre utviklet økonomi enn fastlandet.

Øysamfunn

Menneskesamfunn på bebodde øyer kalles øysamfunn, og har særegne sosiologiske karaktertrekk avhengig av øyens størrelse, kommunikasjoner og betydning. Ved Middelhavet og i tropene har øyer ofte gitt god militær beskyttelse, og naturlig befestning mot angrep utenfra. Noen av verdens første byer var øysamfunn eller ble av hensyn til forsvar anlagt på knapt landfaste halvøyer, som oldtidens Tyr, Alexandria, Cádiz, Pireus, Budva, Dubrovnik, Poreč, Venezia, Aquileia og Siracusa. I oldtidens Hellas var ofte hver øy selvstendig, og enkelte meget små øyer som Dilos opparbeidet en sterk økonomisk og strategisk posisjon basert på handel. Også i elver har man i Europa og Nord-Amerika foretrukket å anlegge sentrale byer på øyer av militære hensyn, dersom området hadde ytre fiender. Slike beskyttede byer på elveøyer har senere blitt noen av de mest vekstkraftige handelsbyer vi^[hvem?] kjenner – Paris, Lübeck, Mexico by, Stockholm, Berlin, Moskva, New York, St. Petersburg, og Montréal.

I middelalderen utviklet den sjømilitære teknologien seg så raskt at stormakter kunne etablere og forsvare store øysamfunn av viktig strategisk betydning langt hjemmefra, som korsfarerstatene på Kypros, Rhodos og Malta, eller sjøfartskolonier langt borte som i Zanzibar, Bahrain, Macao, Amoy, Gibraltar, Goa, Diu, Cochin og Bombay. Med industrialderen utviklet Vesten et miliært overtak som gjorde det mulig å besitte relativt store øyer ved kysten av relativt sterke stater, med den forutsigbarhet dette ga for viktige handelssteder og strategiske brohoder - som i tilfellene Singapore, Penang og Hongkong.

Øysamfunn med beskjedent befolkningsgrunnlag eller uviktig strategisk plassering, har inntil nyere tid vært kostbare å befolke og har oppnådd lav økonomisk og kulturelle betydning. Ofte har fastlandet ansett små øysamfunn som tilbakestående, og mange lands vitser handler om beboerne i øysamfunn - danskenes molbohistorier om Mols og tyskernes vitser om østfriserne er eksempler på dette. Kostbar og lite hyppig kontakt har ført øysamfunn ut i ulik grad av isolasjon, som lenge har bevart en opprinnelig kultur, men også bremset befolkningens økonomiske utvikling sammenliknet med fastlandet (Ruhnu, Mols, Læsø, Helgoland, Kanariøyene).

Øybyer

Enkeltbyer anlagt på øyer oppstod trolig i Midtøsten (Tyr) og ble vanlig i Europa, og unntaksvis i Mesoamerika (Mexico by). Men selv om begrunnelsen er militær, er øybyer åpenbart også geokulturelt betinget: med unntak av Xiamen er ingen av de større kinesiske, koreanske eller japanske byene er grunnlagt på øyer, verken til havs eller i elver, selv om en rekke øyer alle stedene var tilgjengelige.

Verdens mest befolkede urbane øysamfunn, på mindre øyer som har bare en sentral by, omfatter:

By	Øy	Øyens areal km²	Øyens befolkning	(årstall)
Mumbai (India)	Salsette	619,0	15 100 000	2009
Singapore	Singapore (Palau Ujong)	705,0	4 076 000	2011
Xiamen (Kina)	Xiamen (Amoy)	157,7	1 861 300	2010
Montréal (Canada)	Island of Montreal	472,0	1 854 500	2010
New York (USA)	Manhattan	59,6	1 635 000	2008
Hongkong (Kina)	Hong Kong Island	80,5	1 290 000	2008
Bahrain	Bahrain	765,3	1 234 600	2010
Penang (Malaysia)	Penang Island	293,0	860 000	2010
Macao (Kina)	Macao	29,5	568 000	2010
Malta/Valletta	Malta Island	246,0	383 200	2007
Phuket (Thailand)	Phuket	543,0	353 850	2011
Barbados	Barbados	431,0	285 000	2010
Nassau (Bahamas)	New Providence	207,0	248 950	2010
Lagos (Nigeria)	Lagos Island	8,7	209 400	2007
Ibiza (Spania)	Ibiza	571,6	132 600	2011
Aruba (NL)	Aruba	178,9	101 500	2010
Bandar Labuan (Malaysia)	Labuan	85,0	100 000	2010
Jersey (UK)	Jersey	119,5	97 860	2011
Menorca (Spania)	Menorca	695,7	94 380	2012
Guernsey (UK)	Guernsey	62,0	66 000	2011
Ischia (Italia)	Ischia	46,3	62 030	2009
Venezia (Italia)	Venezia	5,7	60 000	2010
St. Croix (USA)	St. Croix	214,7	50 600	2011
Mosambikøya (Mosambik)	Ilha de Mocambique	1,5	54 300	2005

Øyer i hav

Surtsey, 16 dager etter at utbruddet nådde havoverflaten.

Øyer i hav omfatter kontinentale øyer og oseaniske øyer.

Kontinentale øyer

Dette er øyer som ligger på en kontinentalplate, og som geologisk er oppbygd på samme måte som kontinentene, som for eksempel de store øyene Irland og Storbritannia på Europas vestkyst og Newfoundland på Nord-Amerikas østkyst. Som regel ligger de på kontinentalsokkelen utenfor et kontinent. De kan dannes på ulike måter, for eksempel ved heving av havoverflaten. De kan også dannes ved forskyvninger i jordens tektoniske plater, eller ved erosjon. Øyer kan også dannes ved bølgenes innvirkning, eller av elver som fører sand og løsmasse ut i havet.

I noen tilfeller har kontinentaldriften ført små deler av en kontinentalplate langt bort fra andre kontinenter. Seychellene er et eksempel på et slikt mikrokontinent. Ny-Caledonia og New Zealand tilhører kontinentet Zealandia, som for det meste ligger under havets overflate.

Kontinentale øyer har omtrent de samme plante- og dyreartene som kontinentene de ligger ved, på grunn av at artene vandret inn før øya ble adskilt. Under de store istidene i pleistocen har havnivået vært omtrent 120 meter lavere enn i dag, og mange øyer ble landfaste. Det er likevel færre arter på øyene enn på fastlandet. Dette skyldes at øyene er mindre slik at det er færre tilgjengelige økologiske nisjer og større sjanse for at artene blir utryddet i kritiske perioder. Det finnes også eksempler på at arter som har overlevd på ei øy, men er utdødd på fastlandet. En slik art er skjermtre (Sciadopitys verticillata), som var vidt utbredt på den nordlige halvkule, men nå bare vokser på de tre sørlige japanske hovedøyene.

Oseaniske øyer

Oseaniske øyer ligger på oseaniske plater, og blir ikke så store som de største kontinentale øyene. De som er regel dannet av vulkansk aktivitet, men det finnes tilfeller der platetektonikken har hevet havbunnen over vannflata, for eksempel Macquarieøya.

I varme hav bygger ofte koraller et rev rundt vulkanen, og danner en type oseaniske øyer som bare indirekte er dannet av vulkansk aktivitet.

Vulkanske øyer

Ildringen i Stillehavet.

En type vulkanske øyer blir dannet ved at de tektoniske platene glir fra hverandre. Det gir forholdsvis rolige utbrudd. Eksempler på dette er Island og Bouvetøya.

Andre blir til ved at de tektoniske platene kolliderer. Det gir mer eksplosjonsartede utbrudd. Eksempler på dette er de vulkanske øyene innenfor Ildringen i Stillehavet.

Et av de mest kjente utbruddene av denne typen skjedde på den indonesiske øya Krakatau i 1883.

En tredje type er øyer som er dannet av vulkanske varmepunkt ("hot spots"), altså steder inne på en tektonisk plate med vulkansk aktivitet. Eksempler på det siste er Hawaii, Kanariøyene og Maskarenene.

Koralløyer og atoller

Koralløya Yap i Marshalløyene i Stillehavet.

Koralløyer består for det meste av koraller, og er bygd opp over lang tid.

En atoll er et sirkulært korallrev med øyer som omgir en lagune.

En atoll blir dannet når et korallrev vokser opp rundt en vulkansk øy som senere synker eller forsvinner på grunn av heving av havoverflaten.

Sandbanker og barriereøyer

En tidevanns-sandbanke som forbinder øyene Waya og Wayasewa på Yasawa Islands, Fiji.

En sandbanke er en ansamling av sand eller grus i ei elv, kystsone eller elveutløp. Når den ligger ved ei strand, kan den kalles en lido. Banken kan være med eller uten vegetasjon, og ofte vandrer den slik at den eroderes på en side og bygges ut på andre siden. Størrelsen kan variere fra noen meter til flere kilometer som barriereøyer langs hele kystlinjen. Sjøkart markerer slike landformer som grunner, men de er ofte vanskelige å lokalisere siden de flytter seg.

Sandbanker dannes av tidevann, bølger eller strømning av vann fra elver.

Ei barriereøy er ei lang og relativt smal øy som ligger parallelt ved kysten. Den er bygd opp av sedimenter, hovedsakelig sand. Bak barriereøya, dvs mellom øya og fastlandet, ligger en lagune hvor vi finner mer finkornet materiale. Øya virker som et skjold som beskytter fastlandet mot å eroderes på grunn av store bølger.

Barriereøyer består av sand eller av annen kornet materie som vannet kan flytte på, for eksempel jord, slam, grus, singel eller stein.

Øyer i ferskvann

Det finnes også øyer i innsjøer, for eksempel Helgøya i Mjøsa, og i elver.

Øyer i ferskvann kan deles i to grupper, fluviale og litorale. Fluviale øyer befinner seg midt i elvestrømmen og endrer ofte form og størrelse, mens de litorale øyene befinner seg ved bredden av en elv, en innsjø eller en elvemunning.

Marajó i Brasil er den største øya i verden som er fullstendig omsluttet av ferskvann. Den ligger ved munningen av elva Amazonas.

Manitoulinøya i Huronsjøen i Canada er den største øya i verden som ligger i en ferskvannsinnsjø. Soisalo i innsjøen Saimen i Finland er Europas største ferskvannsøy.

Verdens største øyer

Dette er en liste over verdens største øyer. (Australia og Antarktis regnes som kontinenter, ikke som øyer).

Cape Saunders på Otagohalvøya, Sørøya (New Zealand).

Cliffs of Moher, Irland.

Navn	Areal (km²)	Land
Grønland	2,130,800	Grønland, en selvstyrt del av Danmark
Ny-Guinea	785,753	Indonesia og Papua Ny-Guinea
Borneo	748,168	Brunei, Indonesia og Malaysia
Madagaskar	587,713	Madagaskar
Baffinøya	507,451	Canada
Sumatra	443,066	Indonesia
Honshu	225,800	Japan
Victoriaøya	217,291	Canada
Storbritannia	209,331	Storbritannia
Ellesmereøya	196,236	Canada
Sulawesi	180,681	Indonesia
Sørøya (New Zealand)	145,836	New Zealand
Java	138,794	Indonesia
Nordøya (New Zealand)	111,583	New Zealand
Luzon	109,965	Filippinene
Newfoundland	108,860	Canada
Cuba	105,806	Cuba
Island	101,826	Island
Mindanao	97,530	Filippinene
Irland	81,638	Irland (Éire) og Storbritannia

Europas største øyer

Dette er en liste over de største øyene i Europa:

The Lizard i Cornwall, Storbritannia.

Capo di Testa nord på Sardinia, Italia.

Komos Beach på sørkysten av Kreta, Hellas.

Navn	Areal (km²)	Land
Storbritannia	209,331	Storbritannia
Island	101,826	Island
Irland	81,638	Irland (Éire) og Storbritannia
Ostrov Severnij (nordlige del av Novaja Semlja)	47,079	Russland
Spitsbergen	37,673	Norge
Ostrov Jusjnij (sørlige del av Novaja Semlja)	33,246	Russland
Sicilia	25,662	Italia
Sardinia	23,949	Italia
Nordaustlandet	14,443	Svalbard, Norge
Kypros	9,234	Kypros
Korsika	8,741	Frankrike
Kreta	8,350	Hellas
Sjælland	7,180	Danmark
Edgeøya	5,074	Svalbard, Norge
Ostrov Kolgujev	4,968	Russland
Vendsyssel-Thy	4,685	Danmark
Evvia	3,707	Hellas
Mallorca	3,667	Spania
Ostrov Vaygach	3,329	Russland
Fyn	3,012	Danmark

Norges største øyer

Dette er en liste over de største øyene i Norge med tilhørighet (fylke). Den inkluderer også Svalbard og Jan Mayen.

Kysten av Prins Karls Forland.

Kysten av Vestvågøy.

‎

Navn	Areal (km²)	Fylke/Område
Spitsbergen	37 673,0	Svalbard
Nordaustlandet	14 443,0	Svalbard
Edgeøya	5074,0	Svalbard
Hinnøya	2204,7	Nordland og Troms
Senja	1586,3	Troms
Barentsøya	1288,0	Svalbard
Langøya	850,2	Nordland
Sørøya	811,4	Finnmark
Kvaløya	737,0	Troms
Kvitøya	682,0	Svalbard
Ringvassøya	656,0	Troms
Prins Karls Forland	615,0	Svalbard
Hitra	571,5	Sør-Trøndelag
Seiland	559,0	Finnmark
Austvågøya	527,0	Nordland
Andøya	489,0	Nordland
Magerøya	437,0	Finnmark
Vestvågøy	411,0	Nordland
Jan Mayen	380,0	(administrert fra Nordland fylke)
Kvaløya	336,0	Finnmark
Osterøy	329,0	Hordaland
Arnøya	276,0	Troms
Stord	241,0	Hordaland
Vanna	232,0	Troms
Stjernøya	231,0	Finnmark

Største øyer i hvert enkelt fylke

Dette er en liste over de største øyene i hvert enkelt fylke i Norge.

Okshornan ved Ersfjorden på Senja.

Hovden på Langøya.

Navn	Areal (km²)	Fylke
Kirkøy	29,8	Østfold
Håøya	5,2	Akershus
Malmøya	0,6	Oslo
Helgøya	18,3	Hedmark
Buøya	2,2	Oppland
Søndre Bjørnsenn	2,1	Buskerud
Nøtterøy	43,5	Vestfold
Skåtøy (m/ Ytre Skåtøy)	8,8	Telemark
Tromøy	28,6	Aust-Agder
Hidra	20,4	Vest-Agder
Karmøy	176,8	Rogaland
Osterøy	329	Hordaland
Bremangerlandet	153	Sogn og Fjordane
Smøla	215,8	Møre og Romsdal
Hitra	571,5	Sør-Trøndelag
Otterøya	143	Nord-Trøndelag
Hinnøya (del)	1410,7	Nordland
Langøya (største øy som bare ligger i Nordland)	850,2	Nordland
Hinnøya (del)	1218,5	Troms
Senja (største øy som bare ligger i Troms)	1586,3	Troms
Sørøya	811,4	Finnmark

Se også

• Liste over norske øyer
• Liste over øyer etter befolkning

Referanser

1. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. november 2011. Besøkt 25. november 2011. , besøkt 28. november 2011
2. United Nations Convention on the Law of the Sea – Part VII
3. Which Countries Have The Most Islands? - WorldAtlas
4. Thuesen, Nils Petter; Thorsnæs, Geir; Røvik, Sissel (14 May 2018), «Norge» (på no), Store norske leksikon, http://snl.no/Norge, besøkt 14 June 2020 

Eksterne lenker

• World Islands Info