Pireus (nygresk Πειραιάς, Pireás, gammelgresk Πειραιεύς, Peiraieus) er en havneby i Hellas. Byen ligger sørvest for Athen og er den viktigste havnebyen i Hellas. Helt siden det antikke Hellas har den fungert som Athens havneby og er i dag vokst i ett med Athen. Administrativt er den en del av Stor-Athen. Byen ble sterkt bombet av tysk-italienske soldater i 1944. Innbyggertallet til Pireus dimos (kommunen) (Δήμος Πειραιώς) er på rundt 175 000. Pireus prefekturområde, som inkluderer noen av øyene i Saroniabukta, har et folketall på rundt 540 000. Fotballaget Olympiakos er fra Pireus.
Historie
Attiko Metro stasjon i Pireus.Solnedgangen sett fra byen.
Themistokles, grunnleggeren av den greske marine, så hvilke fordeler Pireus bød på som havn, og begynte i 493 f.Kr. en systematisk utbygging av stedet. Han bygde festningsverk og moloer (Themistokles' murer) rundt de tre naturlige havnene Turkolimano, Zea og Kantharosbukten. Det ble også bygget en mengde båthus, der skipene kunne legges opp for vinteren. Videre ble det oppført store lagerhus for utstyr til flåten.
Pireus opplevde en stor blomstringstid som sjøfarts- og handelsby på 400- og 300-tallet f.Kr., men i år 86 f.Kr. ble havnene ødelagt og Athen plyndret, og etter dette ble ikke Pireus noen større havn før i moderne tid. I middelalderen var denne storheten skrumpet inn til en fiskerlandsby, og som ble kalt Porto Leone («løvehavnen»). Grunnen til dette navnet var en stor antikk løvestatue som sto ved innseilingen til havnen.
Etter frigjøringen fra tyrkerne vokste både Athen og Pireus raskt, og Pireus var igjen Hellas' viktigste havn. I dag er Pireus et sentrum for all gresk skipsfart, noe som før hadde befunnet seg på øya Syros i Kykladene. Ved siden av Athen er Pireus den mest betydelige industribyen i Hellas, med et vidtgående lokalt selvstyre.
Havner
Kentriko Limani (hovedhavnen)
Kentriko Limani (hovedhavnen) er den største og viktigste i Pireus, og ble allerede i antikken anlagt som handelshavn. Her hadde Perikles sine store kornlagre i det 5. århundre før Kristus. I dag er dette det havneområdet de fleste øyhoppere har vært innom, og er kaiområde for de skipene som går til Kykladene og de Saroniske øyene. Her finner en også skipsagenturene og billettkontorene til ferjene videre ut i Egeerhavet.
Ved det innerste havnebassenget (i nord) fantes det i antikken et sumpområde, og der finner en fortsatt spor etter Themistokles' og Konans murer. I vest, ved jernbanestasjonen Larissa, sto et tempel for Athene.
Zea-havnen
Zea-havnen ligger sør/øst for hovedhavnen, på den andre siden av den hodeformede halvøya Akti. Denne runde, naturlige havnen var den egentlige marinebasen til Themistokles. Det ble bygget sterke ringmurer og moloer som nesten lukket havnen inne. Den kunne stenges helt ved hjelp av kjettinger. Havnebassenget hadde plass til 200 middels store, utrustede krigsskip. Om vinteren ble disse dokksatt og reparert under tak. Rester av de 196 båthusene kan ennå sees i strandkanten.
I dag er Zea-havnen den viktigste greske yachthavnen med plass til ca. 350 båter. Videre er det landingsplass for luftputebåter og også havn for hydrofoiler (Flying Dolphins).
Turkolimano (Mikrolimano)
Turkolimano (Mikrolimano) er den minste av de tre havnene i Pireus. Også denne er helt rund, og ligger sørøst for de to andre havnene. På hver av de to halvrunde moloene sto det fyrtårn som overvåket den ca. 40 meter trange passasjen. Også her kan en se rester atter de antikke båthusene.
Severdigheter
Akropolis Munykhia
Over havna Turkolimano ligger det eldste stedet fra antikkens Pireus. Dette 90 meter høye fjellet var stedet for en arkaisk helligdom for gudinnen Artemis. Det er dessverre så godt som ingen antikke ruiner tilbake fra dette, med unntak av noen 4 meter høye befestningsmurer. Langs kysten er det funnet rester etter en helligdom for Asklepios, innhugde termer i fjellet (Zenons huler).
Det arkeologiske museum
Dette er et svært interessant museum, som viser funn fra Pireus-området fra klassisk, hellenistisk og romersk tid. Samlingene inneholder en rekke gravrelieffer, bronsevåpen, statuer og romerske portretter. De mest kjente gjenstandene er noen flotte bronseskulpturer, blant annet en Apollon-statue fra ca. 600 f.Kr., en Athene-statue fra ca. 400 f.Kr. og to av Artemis. Museet er åpent alle dager, unntatt mandag, fra 8:30 til 15:00.
