Han hadde mange forskjellige verv i Høyre, og var blant annet med i Høyres landsstyre 1959-1970, og Høyres programkomité 1952-1953 og 1958-1967 (varamedlem 1954-1958).[1]
Bakgrunn
Nybø var sønn av prost Reiel Andreas Nybø (1869-1938) og Inga Alette Jensen (1874-1944).[1] Nybø var far til Høyre-politiker Leif Nybø.
Nybø startet sin prestegjerning som hjelpeprest i Selje i perioden 1930 - 1936, hvorpå han var konstituert sogneprest samme sted i perioden 1936 - 1938.[1] Han var sogneprest i Vanylven fra 1939 til 1974.[1] Han var prost i Sunnmøre prosti fra 1964 til 1974.[1]
Lokalpolitikk
Nybø var Vanylvens ordfører for en periode i 1945.[1] Han var deretter varaordfører fra 1947 til 1950 og ordfører fra 1959 til 1960.[1] Han var medlem av Vanylvens formannskap fra 1950 til 1951.[1]
Nybø var ordfører i Vanylven i 1945 og fra 1959 til 1961. Han satt også flere perioder i kommunestyret og i formannskapet fra 1950 til 1951.
Stortinget
Nybø kom inn på Stortinget som representant nr. 8 for Møre og Romsdal i perioden fra 1954 til 1957 og ble gjenvalgt 4 ganger for Høyre.[1]
Han var innom Stortingets presidentskap to ganger.[1] Første gang mellom 15. oktober og 15. desember 1962 som midlertidig visesekretær.[1] Andre gang som midlertidig president mellom 17. og 29. november 1969.[1]
Nybø var medlem av Sjøfarts- og fiskerikomiteen i flere perioder, 22. januar 1954 - 10. januar 1958, 27. januar 1958 - 30. september 1961 og 13. oktober 1961 til 30. september 1965.[1] Han var ble komiteens formann 15. oktober 1965, en rolle han innehadde til 30. september 1969, samt nok en gang fra 14. oktober 1969 til 30. september 1973.[1]
I sin siste stortingsperiode fra 1969 til 1973 satt han nok en gang i en rekke komiteer i tillegg til Sjøfarts- og fiskerikomiteen.[1] Han var formann i Fullmaktskomiteen i perioden fra 1. oktober 1969 til 30. september 1973.[1] Han var medlem av Valgkomiteen fra 8. oktober 1969 til 30. september 1973.[1] Han var medlem av Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité i perioden fra 14. oktober 1969 til 24. mars 1971 og varamedlem deretter inntil 19. oktober 1972 hvoretter han nok en gang ble medlem frem til 30. september 1973.[1] Han var formann av Den forberedende fullmaktskomité i tiden fra 06. juni til 30. september 1973.[1]