Styrker i felttoget ved Waterloo viser komplett slagorden for de fire større slagene i felttogene i Det forente kongeriket Nederlandene (dagens Belgia); slaget ved Quatre Bras, slaget ved Ligny, slaget ved Waterloo og slaget ved Wavre. Ved Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher. samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike.
Nordarméen (fransk: L'Armée du Nord) under kommando av den franske keiseren Napoléon I. Stabssjef (fransk: Major Général): Marskalk Jean-de-Dieu Soult, hertugen av Dalmatia. Kommandant for artilleriet: Divisjonsgeneral (fransk: Général de division) Charles-Étienne-François Ruty. Kommandanter direkte underlagt keiser Napoléon I:
Styrker fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Det forente kongeriket Nederlandene og kongeriket Hannover var under kommando av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington). Oppstillingen under oppgir alle i de britisk-allierte styrken, inkludert de som ikke deltok i kampene (enheter i nærheten eller i garnisonstjeneste). Listen over tap inkluderer alle fra hvert regiment over de tre dagene med kamper, fra 16. til 19. juni 1815.
I slaget ved Waterloo hadde Wellington 71 257 mann, av de var 3 866 offiserer og 65 919 soldater. Etter slaget hadde styrken et samlet tap på 16 084 (3 024 drepte, 10 222 sårede og 2 838 forsvunne) og det utgjorde 24,6 % av styrken.
I. korps stilte 24 844 mann (1 233 offiserer og 23 383 soldater) den 18. juni 1815, innbefattet de som ikke var med i slagoppsetningen og tapene fra de to foregående dagene (slaget ved Quatre Bras og slaget ved Ligny).
Kolonel Friedrich von Goedeck[c]
Med mye av den nederlandsk-belgiske kontingenten ikke tilstede, var det kun 579 offiserer og 8 677 soldater (9 256 totalt) i II. korps.
Med kun tre regimenter fraværende var dette korpset det mest komplette ved Waterloo med totalt 16 133 (933 offiserer og 13 897 soldater), medregnet de små tapene i slaget ved Quatre Bras og under retretten den 17. juni 1815.
Reservene på 34 394 mann og 56 kanoner lå direkte underlagt hertugent av Wellington under slaget ved Waterloo. Den britiske 7th Infantry Division under Major General Kenneth MacKenzie deltok ikke i slaget da den bemannet ulike garnisoner i området. Reservedivisjonen fra Hannover deltok heller ikke, også den bemannet garnisoner. Deltakere i slaget fra reserven var totalt 18 964 mann med 56 kanoner.
De prøyssiske styrken ble ledet av feltmarskalk Gebhard Leberecht von Blücher og hans stabssjef August von Gneisenau. Styrken opererte uavhengig fra den britisk-allierte styrken under felttoget.