Krahmer (han tok navnet Krahmer de Bichin etter 1815[3]) kom opprinnelig fra fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont i Tyskland. I januar 1804 begynte han tjeneste som kadett i 2. artilleribataljon i Den bataviske republikk. Han ble forfremmet til sekondløytnant den 29. september 1806 og beordret til det første beredne artilleriet i bataljonen. Enheten ble samme måned tilknyttet den nederlandske Armée du Nord tilhørende Kongeriket Holland (et lydrike under Frankrike) og tok del i marskalk Adolphe Édouard Casimir Joseph Mortiers felttog i Svensk Pommern i 1807..[4]
Krahmers enhet var tilknyttet general Claude Ignace François Michauds 1. divisjon og deltok i slaget ved Friedland i 1807. Etter batteriet gikk tomt for ammunisjon var Krahmers sekspunds kanon den eneste som forsatte å skyte, med ammunisjon fra et nærliggende fransk batteri. For innsatsen i slaget mottok han senere Æreslegionen.[4]
Krahmer deltok i det nederlandsk/danske angrepet på Stralsund 31. mai 1808 hvor hans enhet deltok i en artilleriduell for å dekke et angrep fra infanteriet. Han ble forfremmet til løytnant den 8. august 1808.[4]
Etter Krahmer ble overført til feltartilleri ble han forfremmet til kaptein den 31. august 1813. Sammen med resten av den nederlandske arméen ble han integrert inn i den franske etter Frankrike annekterte Kongeriket Holland i 1810. Han deltok i det avsluttende felttoget i Tyskland som Napoléon I førte mot den sjette koalisjonen, ble tatt til fange som en av garnisonen i Dresden og ble satt i krigsfangenskap i Ungarn.[4]
Slaget ved Waterloo
Beredent artilleri (ridende artilleri) plasserer ut kanonene under slaget ved Waterloo
Malt av: Jan Hoynck van Papendrecht (1858–1933)
Etter frigivelse fra krigsfangenskap i 1814 gikk han i tjeneste for den nå uavhengige staten Det forente kongeriket Nederlandene i den sørlige delen av arméen (dvs. dagens Belgia). Med grad av kaptein fikk han kommando over et batteri beredent artilleri, en del av det kombinerte 7./8. kompani fra det beredne artillerikorps. Batteriet var oppsatt med belgiere. Batteriet var tilknyttet første brigade under oberst Hendrik Detmers som igjen var underlagt tredje nederlandske divisjon under general David Hendrik Chassé.[4]
Da slaget begynte var den tredje nederlandske divisjon plassert som reserve på høyre flanke av den britisk-allierte arméen under feltmarskalkArthur Wellesley (hertugen av Wellington). Divisjonen ble etterhvert beordret fremover, bak de britiske troppene til generalmajor Colin Halketts femte brigade. Da general Chassé oppdaget nedsatt ildgivning fra en av de britiske batteriene (tydeligvis grunnet mangel på ammunisjon) beordret han Krahmers batteri fremover for å overta ildgivningen. De kom på plass bak hulveien, til venstre for Lloyds batteri, hvor Cleeves batteri hadde vært plassert.[4]
Det var da handlingen utfoldet seg som er gjengitt i Jan Hoynck van Papendrechts maleri, med tittelen «Det beredne artilleri kommer på plass» (nederlandsk: «De rijdende artillerie komt in stelling»).[5] De begynte straks å beskyte et fransk batteri nær La Haye Sainte som beskjøt det britiske artilleriet fra flanken (engelsk: enfilading the British artillery) og tvang det vekk. Deretter begynte batteriet en kraftig beskytning av en divisjon fra den franske midlere keisergarden. Da oberst Detmers brigade utførte et bajonettangrep på den franske garden kom Krahmers batteri fremover for å støtte de under veiledning av major Jacques Louis Dominique Baron van der Smissen.[6] Ildgivningen bidro til at angrepet fra den franske keisergarden stoppet opp og brøt sammen. Under kampen mistet Krahmers batteri 27 mann som døde og hadde 21 sårede.[7]
Senere karrière
For innsatsen i slaget ble Krahmer den 18. juli 1815 utnevnt til ridder av fjerde klasse av Den militære Wilhelmsordenen. Sammen med sitt batteri tok han del i det avsluttende felttoget i koalisjonsstyrkene i det nordlige Frankrike inntil Paris ble erobret. I begynnelsen av 1820-årene skrev Krahmer teksten til regimentsangen for det belgisk-nederlandske beredne artilleri.[8]
Den 1. august 1826 ble Krahmer forfremmet til major i det beredne artilleri. Han deltok i den innledende fasen av det nederlandske felttoget for å understrykke den belgiske revolusjonen i august 1830. Han døde under blodige gatekamper i Brussel den 23. september 1830.[4]
