PROFILBARU.COM

Phil Hill
Født	20. apr. 1927; Miami
Død	28. aug. 2008 (81 år); Salinas
Beskjeftigelse	Formel 1-fører, racerbilfører
Utdannet ved	University of Southern California; USC Marshall School of Business
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Woodlawn Memorial Cemetery
Utmerkelser	Motorsports Hall of Fame of America
	Formel 1-karriere
Sesonger	1958–1964, 1966
Konstruktører	Maserati, Ferrari, Cooper, Porsche, Automobili Turismo e Sport, Lotus, Eagle
Verdensmester	1 (1961)
Løp	51 (48 starter)
Seiere	3
Pallplasseringer	16
Pole positions	6
Raskeste runder	6
Poeng	94 (98)
Debut	Frankrikes Grand Prix 1958
Første seier	Italias Grand Prix 1960
Siste seier	Italias Grand Prix 1961
Siste løp	Italias Grand Prix 1966
Plassering 1966	–
	Phil Hill på Commons

Philip Toll Hill, Jr. (født 20. april 1927, død 28. august 2008) var en amerikansk racerfører. Han vant Formel 1-verdensmesterskapet for førere i 1961. Han vant også 24-timersløpet på Le Mans i 1958, 1961 og 1962.

Karriere

Hill ble født i Miami, Florida, men vokste opp i Santa Monica, California, hvor han bodde til sin død. Han studerte ved University of Southern California fra 1945-47, men forlot studiene for å satse på racing. Til å begynne med arbeidet han som mekaniker på bilene til andre førere,^[6] men Hill begynte snart å kjøre selv. I 1949 dro han til England som en trainee for Jaguar, og signerte for Scuderia Ferrari i 1956. Han debuterte i Frankrikes Grand Prix på Reims i 1958, hvor han kjørte en Maserati. Samme år ble Hill den første amerikansk-fødte vinneren av 24-timersløpet på Le Mans,^[7] sammen med sin belgiske teamkamerat Olivier Gendebien, hvor Hill kjørte mesteparten av natta i et voldsomt regnvær. Hill og Gendebien vant senere det berømte utholdenhetsløpet igjen i 1961 og 1962.

Hill kjører for Ferrari i Tysklands Grand Prix 1962.

Fra 1959 var Hill fulltids Formel 1-fører for Scuderia Ferrari, og oppnådde tre pallplasseringer og en fjerdeplass i førermesterskapet. I 1960 vant han Italias Grand Prix på Monza. Dette var første gang en amerikansk fører vant et Grand Prix-løp på nesten førti år, siden Jimmy Murphy vant Frankrikes Grand Prix i 1921. Dette var også siste gang en bil med frontmontert motor vant et Formel 1-løp. I 1961 vant Hill Belgias Grand Prix og med to løp igjen lå han på andreplass i verdensmesterskapet bak sin teamkamerat Wolfgang von Trips. Men i Italias Grand Prix omkom von Trips og femten tilskuere i en voldsom ulykke. Hill vant løpet og sikret seg mesterskapet, som den eneste amerikansk-fødte føreren noensinne (Mario Andretti, som ble mester i 1978 var amerikansk statsborger, men var ikke født i USA), men triumfen var bittersøt. Ferraris avgjørelse om å ikke dra til USA for sesongens siste runde gjorde også at Hill ikke fikk muligheten til å delta på hjemmebane i Watkins Glen som nykronet verdensmester. Da han kom tilbake til starten på Formel 1-sesongen 1962, som ble hans siste med Ferrari, uttalte Hill: «Jeg har ikke lenger så mye behov for å kjøre og å vinne. Jeg er ikke like sulten lenger. Jeg er ikke lenger villig til å risikere mitt eget liv».^[8]

Etter at han forlot Ferrari på slutten av 1962 begynte han og teamkameraten Giancarlo Baghetti å kjøre for det nye teamet ATS, som ble etablert av tidligere Ferrari-ansatte som forlot selskapet etter interne stridigheter i 1961. I 1964 fortsatte Hill i Formel 1 for det engelske Cooper-teamet. Etter sesongen la han opp som formelbilfører, og begrenset seg til å kjøre sportsvognsracing for Ford og Chaparral Cars, før han la opp som racerfører helt og holdent i 1967.

Personlig liv

Etter at han la opp som fører startet Hill, sammen med sin forretningspartner Ken Vaughn, et firma for restaurering av veteranbiler kalt Hill & Vaughn. De vant flere priser for sitt arbeid og i 1984 solgte de selskapet til jordaneren Raja Gargour. Vaughn startet deretter opp et eget selskap mens Hill ble værende med Gargour i Hill & Vaughn til forretningen igjen ble solgt i 1995. Hill arbeidet også som TV-kommentator for ABCs Wide World of Sports, og var en hyppig bidragsyter til magasinet Road & Track.^[9] I sine siste år viet Hill sin tid til sin veteranbilsamling og var i over 40 år dommer ved Pebble Beach Concours d'Elegance.^[10]

Hill var gift med Alma og hadde tre barn: Derek, Vanessa og Jennifer.^[11] Derek var også racerfører og kjørte i Formel 3000 fra 2001 til 2003.

I august 2008 ble Hill lagt inn på sykehus i Salinas i California, hvor han 28. august døde etter et kort sykeleie som følge av komplikasjoner av Parkinsons sykdom.^[12]

Resultater

Fullstendige Formel 1-resultater

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)

År	Team	Chassis	Motor	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	Plass	Poeng
1958	Jo Bonnier Racing Team	Maserati 250F	Maserati 250F1 2,5 L6	ARG	MON	NED	500	BEL	FRA 7	GBR					10.	9
	Scuderia Ferrari	Ferrari Dino 156	Ferrari D156 1,5 V6								GER 9
	Scuderia Ferrari	Ferrari 246	Ferrari 143 2,4 V6									POR DNA	ITA 3	MOR 3
1959	Scuderia Ferrari	Ferrari 246	Ferrari 155 2,4V6	MON 4	500	NED 6	FRA 2	GBR	GER 3	POR Ret	ITA 2	USA Ret			4.	20
1960	Scuderia Ferrari	Ferrari 246	Ferrari 155 2,4V6	ARG 8	MON 3	500	NED Ret	BEL 4	FRA 12	GBR 7	POR Ret	ITA 1			5.	16
1960	Yeoman Credit Racing Team	Cooper T51	Climax FPF 2,5 L4										USA 6		5.	16
1961	Scuderia Ferrari	Ferrari 156	Ferrari 178 1,5 V6	MON 3	NED 2	BEL 1	FRA 9	GBR 2	GER 3	ITA 1	USA DNA				1.	34 (38)
1962	Scuderia Ferrari	Ferrari 156	Ferrari 178 1,5 V6	NED 3	MON 2	BEL 3	FRA DNA	GBR Ret	GER Ret	ITA 11					6.	14
1962	Porsche System Engineering	Porsche 804	Porsche 753 1,5 F8								USA DNS	RSA			6.	14
1963	Automobili Turismo e Sport	ATS ATS 100	ATS 100 1,5 V8	MON	BEL Ret	NED Ret				ITA 11	USA Ret	MEX Ret	RSA		NC	0
1963	Ecurie Filipinetti	Lotus 24	BRM P56 1,5 V8				FRA NC	GBR	GER						NC	0
1964	Cooper Car Company	Cooper T73	Climax FWMV 1,5 V8	MON 9	NED 8	BEL Ret	FRA 7	GBR 6	GER Ret			USA Ret	MEX 9		19.	1
1964	Cooper Car Company	Cooper T66	Climax FWMV 1,5 V8							AUT Ret	ITA				19.	1
1966	Anglo American Racers	Eagle T1G	Climax FPF 2,8 L4	MON	BEL	FRA	GBR	NED	GER	ITA DNQ	USA	MEX			NC	0

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Phil_Hill^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, Find a Grave-ID 29397427, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.autoweek.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Fram til 1990 ble ikke alle poengene en fører fikk regnet med i verdensmesterskapet (se Liste over poengsystemer i Formel 1 for mer informasjon). Tall uten parentes er mesterskapspoeng, mens tall i parentes er total antall poeng i løp.
^ Jim Peltz (29. august 2008). «Phil Hill dies at 81; only American-born driver to win Formula One title». latimes.com. Los Angeles Times. Besøkt 27. september 2012.
^ Bruce Weber (28. august 2008). «Phil Hill, a Racing Legend at Odds With the Sport at Times, Is Dead at 81». The New York Times. Besøkt 27. september 2012.
^ Robert Daley (1963). The Cruel Sport.
^ Felix Muelas, Mattijs Diepraam (september 2000). «America's first World Drivers Champion». forix.com. Autosport. Besøkt 28. september 2012.
^ Sam Posey: «A Man Like No Other», Road & Track, september 2011, side 92
^ «American racing legend Phil Hill has died». autosport.com. Haymarket Publications. 28. august 2008. Besøkt 28. september 2012.
^ «Phil Hill, 81; first U.S.-born driver to win Formula One title». Los Angeles Times. 28. august 2008. Besøkt 28. september 2012.

Litteratur

Daley, Robert. The Cruel Sport. Prentice-Hall, Inc., 1963.

Eksterne lenker

(en) Phil Hill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Phil Hill på Internet Movie Database
(de) Phil Hill – Munzinger Sportsarchiv
(en) Phil Hill – racing-reference.info
(en) Phil Hill – Driver Database
(en) Phil Hill – Motorsport Stats
(en) Phil Hill – eWRC-results.com
(en) Offisielt nettsted for Phil Hill Arkivert 6. juli 2006 hos Wayback Machine.
(en) Phil Hill-profil på Formula1.com