Formel 1-sesongen 1962 var den trettende sesongen av FIAsFormel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 20. mai 1962 og ble avsluttet 29. desember etter ni løp. Graham Hill vant sitt første førermesterskap og konstruktørmesterskapet ble vunnet av BRM.
Oppsummering av sesongen
Ferrari ble fullstendig overskygget i 1962, delvis som følge av interne omveltninger og delvis fordi de britiske teamene hadde gjort store framskritt. BRM lyktes endelig med Graham Hill, som vant førermesterskapet etter en kamp hele sesongen med Jim Clark i Team Lotus, som kjørte den revolusjonerende Lotus 25. Dan Gurney ga Porsche deres eneste Grand Prix-seier på Rouen, og Coopers seier i Monaco skulle bli teamets siste fram til 1966. Lola foretok det første av sine sporadiske framstøt innen Grand Prix-racing, og Jack Brabham dukket opp som konstruktør og scoret sine første poeng i sin egen bil. En alvorlig ulykke før sesongstart gjorde at Stirling Moss aldri kjørte et Grand Prix-løp igjen. Ricardo Rodriguez ble den yngste føreren til å ta mesterskapspoeng da han tok fjerdeplassen i Belgia, 20 år og 123 dager gammel. Rekorden skulle bli stående i 38 år til Jenson Button slo den i Brasils Grand Prix 2000, 20 år og 67 dager gammel.
Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.
Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.