PROFILBARU.COM

FIA Formel 1-sesongen 1958
Forrige: 1957	Neste: 1959

Formel 1-sesongen 1958 var den niende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 19. januar 1958 og ble avsluttet 19. oktober etter elleve løp. Dette var den første sesongen hvor det ble utdelt en tittel til beste konstruktør, kalt International Cup for F1 Manufacturers. Konstruktørtittelen ble konkurrert om i de samme løpene som førermesterskapet, med unntak av Indianapolis 500, som ble kjørt etter andre regler. Førermesterskapet ble vunnet av engelskmannen Mike Hawthorn etter en hard og jevn kamp mot landsmannen Stirling Moss, som vant fire løp mot Hawthorns ene. Konstruktørmesterskapet ble vunnet av Vanwall med Ferrari på andreplass.

Sesongen var en av de viktigste i Formel 1-historien, men også en av de mest tragiske. Fire førere omkom i fire forskjellige løp i løpet av sesongen.

Oppsummering av sesongen

Mike Hawthorn vant førermesterskapet i 1958 i en Ferrari Dino 246

Til 1958-sesongen ble minimumslengden på løpene redusert til 300 kilometer. Motorformelen var den samme, men bruk av kommersiell bensin ble påbudt, til erstatning for spesialiserte alkoholbasert racingdrivstoffer.

Til de etablerte teamenes store overraskelse ble de to første løpene i sesongen vunnet av Cooper-Climax-biler med bakmontert motor, påmeldt av den private eieren Rob Walker. I Argentina kjørte Stirling Moss for Walker ettersom Vanwall ikke deltok i løpet, og han slo Ferrariene etter utmerket racinghåndverk, mens Maurice Trintignant vant løpet i Monaco.

Teamkameraten til Moss i Vanwall, Tony Brooks vant også tre løp, og hans suksess i løpet i Italia, hvor han tok igjen Hawthorn etter at Moss hadde brutt, gjorde at tittelen ikke ble avgjort før i det siste løpet i Marokko. For å ta tittelen måtte Moss vinne og ta raskeste runde, med Hawthorn på tredje eller lavere. Med Moss i ledelsen forsøkte Brooks og teamkameraten Stuart Lewis-Evans å holde Hawthorn på tredjeplass, men motorene til begge to sviktet – og i Lewis-Evans' tilfelle førte det til en ulykke som han senere døde av grunnet alvorlige brannskader. Hawthorn avsluttet løpet på andreplass og sikret seg sin første tittel, hvor hans konsistens og pålitelighet, sammen med avgjørende poeng for raskeste runde, ga han tittelen med en margin på et enkelt poeng. Det første konstruktørmesterskapet noensinne ble vunnet av Vanwall, men teamet glede over tittelen ble dempet av de tragiske hendelsene i Marokko.

Hawthorn la opp som Formel 1-fører etter å ha vunnet mesterskapet, men omkom i en bilulykke tidlig i 1959. Hans død forverret en av de mest tragiske sesongene i Formel 1, hvor fire førere omkom i løpet av året. Luigi Musso døde under Frankrikes Grand Prix, Peter Collins en måned senere i Tysklands Grand Prix – bare to uker etter at han vant på hjemmebane, Lewis-Evans døde på sykehus etter brannen i Marokko, og Pat O'Connor døde under Indianapolis 500.

Maria Teresa de Filippis ble den første kvinnen til å kjøre et løp i Formel 1-verdensmesterskapet. Den regjerende mesteren Juan Manuel Fangio, som var den dominerende føreren på 1950-tallet og en av de største i Formel 1 noensinne, deltok bare i to løp som privat påmeldt, i Argentinas og Frankrikes Grand Prix.

Løpskalender og resultatsammendrag

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Argentinas Grand Prix	Buenos Aires	19. januar	Stirling Moss	Cooper-Climax	C	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
2	Monacos Grand Prix	Monaco	18. mai	Maurice Trintignant	Cooper-Climax	D	Tony Brooks	Mike Hawthorn	Rapport
3	Nederlands Grand Prix	Zandvoort	26. mai	Stirling Moss	Vanwall	D	Stuart Lewis-Evans	Stirling Moss	Rapport
4	Indianapolis 500	Indianapolis	30. mai	Jimmy Bryan	Epperly-Offenhauser	F	Dick Rathmann	Tony Bettenhausen	Rapport
5	Belgias Grand Prix	Spa-Francorchamps	15. juni	Tony Brooks	Vanwall	D	Mike Hawthorn	Mike Hawthorn	Rapport
6	Frankrikes Grand Prix	Reims	6. juli	Mike Hawthorn	Ferrari	E	Mike Hawthorn	Mike Hawthorn	Rapport
7	Storbritannias Grand Prix	Silverstone	19. juli	Peter Collins	Ferrari	E	Stirling Moss	Mike Hawthorn	Rapport
8	Tysklands Grand Prix	Nürburgring	3. august	Tony Brooks	Vanwall	D	Mike Hawthorn	Stirling Moss	Rapport
9	Portugals Grand Prix	Boavista	24. august	Stirling Moss	Vanwall	D	Stirling Moss	Mike Hawthorn	Rapport
10	Italias Grand Prix	Monza	7. september	Tony Brooks	Vanwall	D	Stirling Moss	Phil Hill	Rapport
11	Marokkos Grand Prix	Ain-Diab	10. oktober	Stirling Moss	Vanwall	D	Mike Hawthorn	Stirling Moss	Rapport

Note: Indianapolis 500, som ble kjørt etter andre regler enn Formel 1, ble ikke regnet med i konstruktørmesterskapet.

Konstruktører og førere

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1958. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Scuderia Sud Americana	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Juan Manuel Fangio	1
Scuderia Sud Americana	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Carlos Menditeguy	1
Ken Kavanagh	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Jean Behra	1
					Luigi Taramazzo	2
					Ken Kavanagh	2, 5
Jo Bonnier	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Harry Schell	1
					Jo Bonnier	2–3, 5, 7, 9
					Phil Hill	6
					Giulio Cabianca	10
					Hans Herrmann	10–11
Francesco Godia Sales	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Paco Godia	1–2, 5–6
H.H. Gould	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Horace Gould	1–3
H.H. Gould	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Masten Gregory	3
R.R.C. Walker Racing Team	Cooper	T43 T45	Climax FPF 2,0 L4	C D	Stirling Moss	1
					Maurice Trintignant	2–3, 7–11
					Ron Flockhart	2
		T43	Climax FPF 1,5 L4	D	François Picard	11
Scuderia Ferrari	Ferrari	246	Ferrari 143 2,4 V6	E	Luigi Musso	1–3, 5–6
					Peter Collins	1–3, 5–8
					Mike Hawthorn	1–3, 5–11
					Wolfgang von Trips	2, 6–10
					Olivier Gendebien	5, 10–11
					Phil Hill	10–11
		156	Ferrari D156 1,5 V6	E	Phil Hill	8
Owen Racing Organisation	BRM	P25	BRM P25 2,5 L4	D	Jean Behra	2–3, 5–11
					Harry Schell	2–3, 5–11
					Maurice Trintignant	6
					Jo Bonnier	10–11
					Ron Flockhart	11
Bernie C. Ecclestone	Connaught	B	Alta GP 2,5 L4	A	Bernie Ecclestone	2
					Bruce Kessler	2
					Paul Emery	2
					Jack Fairman	7
					Ivor Bueb	7
Cooper Car Company	Cooper	T45 T44	Climax FPF 2,0 L4	D	Jack Brabham	2–3, 5–7, 9–10
					Roy Salvadori	2–3, 5–11
					Ian Burgess	7
					Jack Fairman	11
		T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Bruce McLaren	8, 11
		T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Jack Brabham	8, 11
Team Lotus	Lotus	12 16	Climax FPF 2,0 L4 Climax FPF 2,2 L4	D	Cliff Allison	2–3, 5–8, 10–11
					Graham Hill	2–3, 5–7, 9–11
					Alan Stacey	7
		16	Climax FPF 1,5 L4	D	Graham Hill	8
Vandervell Products	Vanwall	VW 5	Vanwall 254 2,5 L4	D	Stirling Moss	2–3, 5–11
					Tony Brooks	2–3, 5–11
					Stuart Lewis-Evans	2–3, 5–7, 9–11
Maria Teresa de Filippis	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Maria Teresa de Filippis	2, 5, 10
Giorgio Scarlatti	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Giorgio Scarlatti	2–3
Giorgio Scarlatti	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Jo Bonnier	6
Scuderia Centro Sud	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Gerino Gerini	2, 6–7, 10–11
					Maurice Trintignant	5
					Masten Gregory	5
					Wolfgang Seidel	5, 11
					Carroll Shelby	6–7, 10
					Troy Ruttman	6, 8
					Jo Bonnier	8
					Hans Herrmann	8
					Cliff Allison	9
					Maria Teresa de Filippis	9
	Cooper	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Wolfgang Seidel	8
OSCA Automobili	OSCA	F2	OSCA 372 1,5 L4	P	Giulio Cabianca	2
OSCA Automobili	OSCA	F2	OSCA 372 1,5 L4	P	Luigi Piotti	2
André Testut	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	André Testut	2
André Testut	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Louis Chiron	2
Ecurie Maarsbergen	Porsche	RSK	Porsche 547/3 1,5 F4	D	Carel Godin de Beaufort	3
Ecurie Maarsbergen	Porsche	RS550	Porsche 547/3 1,5 F4	D	Carel Godin de Beaufort	8
Juan Manuel Fangio	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Juan Manuel Fangio	6
Dick Gibson	Cooper	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Dick Gibson	8
Dr Ing F. Porsche KG	Porsche	RSK	Porsche 547/3 1,5 F4	?	Edgar Barth	8
High Efficiency Motors	Cooper	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Ian Burgess	8
Ecurie Eperon d'Or	Cooper	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Christian Goethals	8
Ecurie Demi Litre	Lotus	12	Climax FPF 1,5 L4	D	Ivor Bueb	8
J.B. Naylor	Cooper	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Brian Naylor	8
Tony Marsh	Cooper	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Tony Marsh	8
Temple Buell	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Carroll Shelby	9–10
Temple Buell	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Masten Gregory	10–11
André Guelfi	Cooper	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	André Guelfi	11
British Racing Partnership	Cooper	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Tom Bridger	11
Robert La Caze	Cooper	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Robert La Caze	11

Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix på Nürburgring og Marokkos Grand Prix på Ain Diab.

Sluttresultater 1958

Førermesterskapet

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Kun de seks beste av de elleve løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. I motsetning til tidligere sesonger ble det ikke lenger gitt poeng for delt kjøring.

Nr	Fører	ARG	MON	NED	500	BEL	FRA	GBR	GER	POR	ITA	MOR	Poeng
1	Mike Hawthorn	3	Ret*	5		2*	1*	2*	Ret	2*	2	2	42 (49)
2	Stirling Moss	1	Ret	1*		Ret	2	Ret	Ret*	1	Ret	1*	41
3	Tony Brooks		Ret	Ret		1	Ret	7	1	Ret	1	Ret	24
4	Roy Salvadori		Ret	4		8	11	3	2	9	5	7	15
5	Peter Collins	Ret	3	Ret		Ret	5	1	Ret				14
6	Harry Schell	6	5	2		5	Ret	5	Ret	6	Ret	5	14
7	Maurice Trintignant		1	9		7	Ret	8	3	8	Ret	Ret	12
8	Luigi Musso	2	2	7		Ret	Ret						12
9	Stuart Lewis-Evans		Ret	Ret		3	Ret	4		3	Ret	Ret	11
10	Phil Hill						7		9		3*	3	9
11	Jean Behra	5	Ret	3		Ret	Ret	Ret	Ret	4	Ret	Ret	9
12	Wolfgang von Trips		Ret				3	Ret	4	5	Ret		9
13	Jimmy Bryan				1								8
14	Juan Manuel Fangio	4*					4						7
15	George Amick				2								6
16	Johnny Boyd				3								4
17	Tony Bettenhausen				4*								4
18	Jack Brabham		4	8		Ret	6	6	Ret	7	Ret	11	3
19	Cliff Allison		6	6		4	Ret	Ret	10	Ret	7	10	3
20	Joakim Bonnier		Ret	10		9	8	Ret	Ret	Ret	Ret	4	3
21	Jim Rathmann				5								2
22	Bruce McLaren								5			13	2
–	Masten Gregory			Ret		Ret					4~	6	0
–	Graham Hill		Ret	Ret		Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	6	16	0
–	Olivier Gendebien					6					Ret	Ret	0
–	Jimmy Reece				6								0
–	Don Freeland				7								0
–	Carlos Menditeguy	7											0
–	Maria Teresa de Filippis		DNQ			10				Ret	Ret		0
–	Paco Godia	8	DNQ			Ret	Ret						0
–	Jack Fairman							Ret				8	0
–	Jud Larson				8								0
–	Carroll Shelby						Ret	9		Ret	4~ / Ret		0
–	Hans Herrmann								Ret		Ret	9	0
–	Gerino Gerini		DNQ				9	Ret			Ret	12	0
–	Giulio Cabianca		DNQ								Ret		0
–	Horace Gould	9	DNQ										0
–	Eddie Johnson				9								0
–	Troy Ruttman						10						0
–	Bill Cheesbourg				10								0
–	Carel Godin de Beaufort			11					Ret				0
–	Al Keller				11								0
–	Giorgio Scarlatti		Ret	Ret									0
–	Ian Burgess							Ret	7				0
–	Johnnie Parsons				12								0
–	Ivor Bueb							Ret	11				0
–	Johnnie Tolan				13								0
–	Bob Christie				Ret								0
–	Robert La Caze											14	0
–	Wolfgang Seidel					Ret			Ret			Ret	0
–	Dempsey Wilson				Ret								0
–	André Guelfi											15	0
–	Ron Flockhart		DNQ									Ret	0
–	A. J. Foyt				Ret								0
–	Paul Russo				Ret								0
–	Shorty Templeman				Ret								0
–	Rodger Ward				Ret								0
–	Billy Garrett				Ret								0
–	Eddie Sachs				Ret								0
–	Johnny Thomson				Ret								0
–	Chuck Weyant				Ret								0
–	Jack Turner				Ret								0
–	Bob Veith				Ret								0
–	Dick Rathmann				Ret								0
–	Ed Elisian				Ret								0
–	Pat O'Connor				Ret								0
–	Paul Goldsmith				Ret								0
–	Jerry Unser				Ret								0
–	Len Sutton				Ret								0
–	Art Bisch				Ret								0
–	Alan Stacey							Ret					0
–	Christian Goethals								Ret				0
–	Dick Gibson								Ret				0
–	Brian Naylor								Ret				0
–	François Picard											Ret	0
–	Tom Bridger											Ret	0
–	Mike Magill				DSQ								0
–	Ken Kavanagh		DNQ			DNS							0
–	Bruce Kessler		DNQ										0
–	Paul Emery		DNQ										0
–	André Testut		DNQ										0
–	Luigi Piotti		DNQ										0
–	Bernie Ecclestone		DNQ										0
–	Luigi Taramazzo		DNQ										0
–	Louis Chiron		DNQ										0
Nr	Fører	ARG	MON	NED	500	BEL	FRA	GBR	GER	POR	ITA	MOR	Poeng

Farge	Resultat
Gull	Vinner
Sølv	2. plass
Bronse	3. plass
Grønn	Fullførte løp med poeng
Blå	Fullførte løp uten poeng
Lilla	Fullførte ikke (Ret)
Rød	Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart	Diskvalifisert (DSQ)
Hvit	Startet ikke (DNS)
Blank	Skadet eller syk (INJ)
	Trakk seg (WD)
	Ekskludert (EX)
	Møtte ikke opp (DNA)

* Raskeste runde (1 poeng)

Konstruktørmesterskapet

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet, kalt International Cup for F1 Manufacturers, gitt poeng til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av de elleve løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr	Konstruktør	ARG	MON	NED	BEL	FRA	GBR	GER	POR	ITA	MOR	Poeng
1	Vanwall		Ret	1	1	2	4	1	1	1	1	48 (57)
2	Ferrari	2	2	5	2	1	1	4	2	2	2	40 (57)
3	Cooper-Climax	1	1	4	8	6	3	2	7	5	7	31
4	BRM		5	2	5	Ret	5	Ret	4	Ret	4	18
5	Maserati	4	Ret	10	7	4	9	Ret	Ret	4†	6	6
6	Lotus-Climax		6	6	4	Ret	Ret	10	Ret	6	10	3
–	Porsche			11								0
–	Connaught-Alta		DNQ				Ret					0
–	OSCA	WD	DNQ									0
Nr	Konstruktør	ARG	MON	NED	BEL	FRA	GBR	GER	POR	ITA	MOR	Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

Øvrige Formel 1-løp i 1958, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
VI Glover Trophy	Goodwood	7. april	Mike Hawthorn	Ferrari	Rapport
VIII Siracusa Grand Prix	Siracusa	13. april	Luigi Musso	Ferrari	Rapport
XIII BARC Aintree 200	Aintree	19. april	Stirling Moss	Cooper-Climax	Rapport
X BRDC International Trophy	Silverstone	3. mai	Peter Collins	Ferrari	Rapport
VI Caen Grand Prix	Circuit de la Prairie	20. juli	Stirling Moss	Cooper-Climax	Rapport

Referanser

Eksterne lenker

(en) 1958 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons