Sagalitteratur
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad
Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet
Liste over islendingesagaene omfatter islendingesagaer (også kjent som ættesagaer) og tåtter, som sammen utgjør den delen av den islandske sagalitteraturen som er episke prosafortellinger som skildrer hendelser på Island i den såkalte sagatiden, fra landnåmstidens avslutning omkring 930 og fram til utpå 1000-tallet. Islendingsagaene ble skrevet av anonyme forfattere på 1200-tallet og 1300-tallet. Sagaenes emner er biografi, slektshistorie, og konflikter mellom personer og ætter.
Islendingesagaene «er verdslige sagaer, der handler om islændinge i vikingetiden»[1]; og utgjør bare én av flere kategorier av sagalitteraturen i prosa. De andre sagakategoriene er kongesagaene, fornaldersagaer og samtidssagaer som Sturlunga saga og biskopsagaene. Tættene er korte prosafortellinger som stort sett er skrevet i samme periode som islendingesagaene og med samme emne: islendinger i sagatiden; noen av tættene henter også sin handling fra islendingers møter med de norske kongene senere på 1000-tallet.
Man antar at mellom 30 og 45 islendingesagaer er bevart, men det definitive antallet avhenger av flere avgrensninger. Det er like vanskelig å angi et eksakt antall for hvor mange tætter som er bevart. Det henger både sammen med avgrensningsproblematikk mellom tått og saga, og med at tættene finnes i større sammenredigerte sagaversjoner hvor det kan være tvil om hva som er en tått. Et konservativt anslag er at det finnes 75–100 tætter.[2] De fleste tættene finnes innskrevet i større, sammenredigerte saga-versjoner som Sturlunga saga og de to håndskriftene Morkinskinna og Flateyjarbók, hvor de særlig finnes i kongesagaene. Et stort antall slike tætter finnes i Den større saga om Olav Tryggvason i Flateyjarbók, hvor de er med på å utvide bildet av Olavs kongegjerning.[3]
Denne listen er basert på Guðni Jónssons utgave av islendingesagaene (Íslendinga sögur) fra 1946,[4] både med hensyn til utvalg og til disposisjonen basert på landsdelene på Island. Samlingen omfatter også noen sagatekster som er skrevet på 1700- og 1800-tallet, for det meste med grunnlag i eldre tradisjon. Ved siden av Guðni Jónssons utgave er den mest omfattende utgaven den fra Hið íslenzka fornritafélag, kalt Íslenzk fornrit[5][6] og utgitt fra 1933 og framover.
Den geografiske stedfestingen i oversikten nedenfor gjelder enten der handlingen finner sted eller der hovedpersonenes slekt stammer i fra. Noen av sagaene kan overlappe andre landsdeler; det gjelder for eksempel Hœnsa-Þóris saga, Bjarnar saga Hítdœlakappa og Heiðarvíga saga, som alle kan sorteres sammen med Borgfirðinga sögur. Dette gjelder flere av sagaene fra de ulike kategoriene.
Årstall for norske utgaver viser til første utgave av oversettelsen. Mange av de vanligste sagaene har vært utgitt flere ganger, også i ulike samleutgaver.
Portal: Island