Kontrapunkts ellevte sesong, som kom ut i 1992, var det tredje programserien til Kontrapunkt med Sixten Nordström som programleder. Programmene ble spilt inn i scenen ved Falkoner Centret i Frederiksberg i de regulære rundene, mens semifinalene og finalen ble spilt inn i Radiohusets konsertsal i København, begge i Danmark. Dommer var Jens Østergaard, dosent i musikkhistorie ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, og rådgivende dommer var Benny Dahl-Hansen, tidligere rektor ved Norges musikkhøgskole.
Island: Rikardur Ørn Pálsson, Gylfi Baldursson og Valdemar Pálsson
Sverige, Island og Norge beholdt laget fra forrige sesong. Danmark byttet ut Alberto Hold med Inger Sørensen, som hadde vært med tidligere under Sten Broman.[1] Finland byttet samtlige medlemmer fra niende sesong. Dette var første gang i kontrapunkt samtlige land deltok.
Rundene
Monica Groop var blant de som fremførte sanger i live i studio under konkurransen.
Intro og utero til Kontrapunkt var denne gangen akkompagnert av Benjamin BrittensThe Young Persons Guide to the orchestra. Det var ingen bilde på vignetten, bare en montasje av den runden som ble vist.
Formatet fra Kontrapunkts tidligere serier ble fulgt, men også justert ettersom det var fem, og ikke fire, lag. Det vil si at to og to lag møttes til tvekamp. Det ble til sammen spilt seks musikkspørsmål og pausemusikk. Det ene laget begynte ute på scenen, mens det andre satt inne i en lydtett boks. Etter tre spørsmål byttet de plass mens pausemusikken ble spilt. Maksimal poengsum var seks poeng, som ble fordelt ved at riktig komponist kunne gi opptil tre poeng, riktig verk opptil to og riktig år ett poeng. Dersom man bommet på komponist eller stykke, fikk man gjerne flere forsøk, men som oftest med trekk i poengsummen. Allerede i første omgang fikk første lag maksimum poengsum, 36 poeng, da Norge slo Sverige 36-35.
Musikkstykkene var i hovedsak innspilt, men det var også musikk fremført i studio. Etter at musikkstykkene ble spilt, gikk Sixten Nordström først til laget som satt ute på scenen, og deretter til laget i boksen. Deltakerne fikk spørsmål om hvem, hva og når, men det var stor åpning til resonnering.
Etter at svarene ble hentet inn var det Jens Østergaard som fortalte hva vi hørte, gjerne med anektdoter, og ga poeng til lagene. Benny Dahl-Hansen hadde som hovedfunksjon å holde oversikt over poengsummene sammenlagt. Poengsummen til de to lagene ble imidlertid regnet ut i samråd mellom de to.
Musikkstykkene ble valgt relativt tilfeldig. Den generelle regelen at man hadde et stykke av en nordisk komponist, ble ikke så nøye observert i denne sesongen. Verken den første, den femte, den sjuende, den åttende eller den tiende runden inneholdt noen nordiske komponister. Den andre regelen var at det siste nummeret skulle av nyere dato, ofte av komponister forbundet med mer populærmusikalsk retning, ofte musikaler, operetter eller komiske operaer. Denne ble imidlertid langt oftere fulgt; av de ti omgangene, ble bare den tiende spilt uten et slik nummer.
Vinneren av en runde ble gitt to poeng, taperen null. Ved uavgjort fikk lagene ett poeng hver. Der den niende sesongen inneholdt poengforskjell og den tiende ikke viste noen tabell, var tabellen i denne sesongen uten poengforskjell. Dermed var det bare poengsummen som avgjorde.
Den ellevte runden var semifinalen og den tolvte finalen. Laget som lå best an etter de ti første omgangene gikk direkte til finalen, og de andre fire kjempet i semifinaler om den andre (se Semifinale for poenggivingen).
Her er en oversikt over rundene. Laget som startet utenfor buret står først. På totalpoengsummen står vinneren øverst.
Aleksandr Glazunov: «Canzona variée», 2. sats fra Saksofonkvartett i B-dur (opus 109), 1932 Fremført i studio av Christian Anker Grøndt (sopransaksofon), Peder Normann (altsaksofon), Peter Bildertson (tenorsaksofon) og Michael Hansen Blund (barytonsaksofon)
Sverige 6 Norge 6
Charles Gounod: «Salut, demeure chaste et pure», 3. sats fra Faust, 1859
Francis Poulenc: Første sats fra Sonate for horn, trompet og trombone, 1922 Fremført i studio av Anthony Plough (trompet), Roger Lindberg (trombone), Thomas Kjellin (waldhorn)
Finland 3 Sverige 2
Claudio Monteverdi: «Sancta Maria, Ora Pro Nobis» fra Vespro delle Beata Virgine, 1610
Finland 4 Sverige 5
Vagn Holmboe: 2. sats i Messingblåserkvintett nr. 1 (opus 79), 1962 Fremført i studio av Anthony Plough (trompet), Leif Bengtson (trompet), Nils Olof Bergström (tuba), Roger Lindberg (trombone), Thomas Kjellin (waldhorn)
Finland 5 Sverige 6
Joseph Haydn: «Se pietade avete» fra 1. akt i Armida, 1783
Finland 2 Sverige 5
Franz Schubert: «Suleika» sang nummer 2, 1821 Fremført av Pia Freund (sang) og Kristian Freund (piano)
Robert Schumann: «Märchenzählungen» for klarinett, bratsj og piano (opus 132), 1853 Fremført i studio av Anette Søgaard Jensen (klarinett), Dorthe Dreyer (bratsj) og Berit Johansen (piano)
Ludwig van Beethoven: Siste sats i Strykerkvartett i ess-dur (opus 127), 1824 Fremført i studio av Johannes Søe Hansen (fiolin), Jon Bertil Nilsen (fiolin), Michael Dolgin (bratsj) og Kim Bohr Christensen (cello)
Norge 6 Island 5
Richard Strauss: «Orest! Orest! Es rührt sich niemand» fra Elektra, 1909
Clara Schumann: 4. sats fra «Pianotrio i G-moll» (opus 17), 1846 Fremført i studio av Arve Moen Bergset (fiolin), Gudrun Skretting (piano) og Øystein Sonstad (cello)
Danmark 5 Finland 5
Germaine Tailleferre: «Jeux en plain air» , 1918 Fremført i studio av Jens Østergaard og Benny Dahl-Hansen
Pausemusikk: Max Leth: «Effugonetrom» [f] (Safri Duo)
Stillingen etter ti runder
Land
Oppgjør
Poeng
Sverige
4
6
Norge
4
5
Danmark
4
5
Finland
4
4
Island
4
0
Med dette resultatet gikk Sverige rett til finalen, mens de andre fire møttes i semifinaler for å gjøre opp om den andre finaleplassen.
Semifinale
Radiohusets konsertsal ble brukt til innspillingen av semifinalene og finalen.
Alle musikkeksemplene ble fremført i salen av Danmarks Radios symfoniorkester og Danmarks Radios kor. I semifinalene ble det fire omganger i stedet for seks som vanlig. I tillegg var topp poengsum 12 poeng, ikke 6 som vanlig. I tillegg ble poengforskjellen mot de andre motstanderne enn dem de møtte tatt med.
Konkret betydde det at til første semifinale, mellom Norge og Finland, fikk Finland med seg minus fem for tapet for Danmark (22-27), minus fem for tapet mot Sverige (24-29) og pluss to for seieren over Island (25-23), altså minus åtte. Norge tok med seg to mot Island (30-28), null mot Danmark (32-32) og ett mot Sverige (36-35). Avstanden var dermed 11 poeng, og Finland måtte slå Norge med seks poeng for å komme foran. I den andre semifinale hadde Danmark minus tre mot Sverige (30-33), null mot Norge (32-32) og fem mot Finland (27-22) og dermed pluss to poeng. Island hadde minus to mot Norge (28-30), minus to mot Finland (23-25) og minus seks mot Sverige (26-32), til sammen minus ti.
Dette medførte at Norge med sine +12 kom til finalen, mens Danmark var to poeng fra. Finland kom ett poeng foran Island.
Finale
Finalen ble mellom Norge og Sverige, og ble avgjort på samme måte som i de regulære rundene, om enn med fire spørsmål i stedet for seks. Også her var samtlige stykker fremført av Danmarks Radios symfoniorkester. Siden dette var fremført live, var stykkene lengre slik at man kom til en naturlig avslutning i stedet for å stoppe midt i fremførelsen.
Pausemusikk : Jean Sibelius: Siste del i første suite, Stormen, 1926
Sluttstilling
Norge vant dermed finalen. Medaljeseremonien ble gjennomført av Grethe Røstbøll, Danmarks daværende kulturminister. Hun holdt også tale, der hun la vekt på nordisk forbrødring, Nordströms dyktige ledelse og programmets bidrag til økt interesse for klassisk musikk.
Plass
Land
1.
Norge
2.
Sverige
3.
Danmark
4.
Finland
5.
Island
Plasseringen er den samme både etter utregningen fra de ordinære rundene og etter den nye regningen i semifinalen.
