Benjamin Britten ble født på minnedagen for sankta Cecilia, vernehelgen for musikk. Han skulle bo det meste av sitt liv i traktene rundt fødestedet, øst i England. Han var den yngste av fire søsken. Faren, Robert, var tannlege, mens moren, Edith, var amatørmusiker. Det var hun som lærte Benjamin pianospill og noter.
Allerede som femåring prøvde Britten å skrive et musikkstykke, uten å egentlig kunne noter. I 9–12-årsalderen skrev han småstykker som han senere skulle arrangere til Simple i 1934. I tillegg til musikk interesserte Britten seg for idrett, som tennis, svømming og cricket, og matematikk.
Da Benjamin Britten ble litt eldre, tok han pianotimer hos lærerinnen Ethel Astle og lærte å spille bratsj av bratsjspilleren Audrey Alston. Som trettenåring fikk han opplæring i komposisjon av Frank Bridge etter å ha hørt tonediktet hans, The Sea, på konsert. Som sekstenåring fikk Britten et stipend til å studere ved Royal College of Music i London. Her studerte han komposisjon under John Ireland og piano under Arthur Benjamin. Han ble en dyktig pianist som senere spilte det meget som akkompagnement og til kammermusikk.
Karriere
I 1945 ble han kjent ved operaen Peter Grimes. Operaen Church Parables, hentet sin inspirasjon fra Japan. Hans siste opera var Døden i Venedig, som bygger på boken av Thomas Mann.
Et av hans mest kjente orkesterverk er Variations and Fugue on a Theme of Purcell, eller mer kjent som The Young Persons Guide to the orchestra. Denne anses å være en hyldest til Henry Purcell og er brukt i musikkundervisning. Lachrymae med undertittelen Refleksjoner over et tema av Dowland, er en hyldest til John Dowland. Verket ble arrangert av Britten rett før han døde. Matinées Musicales er bygget på Gioacchino Rossinis musikk. Simple Symphony bygger på melodier Britten skrev som barn.
Han skrev en rekke sanger til tenorenPeter Pears, som også var hans livslange partner. I disse sangene satte han blant annet musikk til tekster av flere engelske poeter, men også poeter som for eksempel Thomas Hardy og Michelangelo. Han laget også arrangementer til forskjellige folkeviser. Hans strykekvartett nr. 2 var inspirert av Henry Purcell og ble skrevet til 250-årsdagen for Purcells død.
Hans War Requiem, opus 66 fra 1962 er et av hans aller mest anerkjente arbeider. Dette er en ikke-liturgisk rekviem for sopran, tenor og baryton solister, kor, guttekor, orgel og to orkestre (et fullt symfoniorkester og et kammerorkester). Stykket har en varighet på rundt 85 minutter.
Britten avslo lenge å ble adlet, men ble tildelt Order of Merit og Order of the Companions of Honour. Rett før sin død (2. juli) aksepterte han imidlertid adelskapet Baron Britten, of Aldeburgh in the County of Suffolk.
Utvalgte operaer
1973 – Døden i Venedig (Death in Venice)
1971 – Owen Wingrave (TV-opera)
1960 – En midtsommernattsdrøm (A Midsummer Night's Dream)
1954 – En underlig historie (The turn of the screw)
.jpg)
