Akademie der Künste der DDR Jeune France Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Schönen Künste American Academy of Arts and Letters Académie des beaux-arts
Utmerkelser
15 oppføringer
Storkors av Æreslegionen Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kommandør av Kroneordenen Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1979) Erasmusprisen (1971) Léonie Sonnings musikkpris (1977) Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1975) Berliner Kunstpreis (1984) Wihuri Sibelius-prisen (1971) Kyotoprisen for kunst og filosofi (1985)[10] Ernst von Siemens' musikkpris (1975)[11] Æresdoktot ved Universitetet I Sydney Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres 11050 Messiaen Honorary Member of the International Society for Contemporary Music
Olivier Eugène Charles Prosper Messiaen (født 10. desember1908 i Avignon, død 28. april1992 i Clichy i Paris) var en franskkomponist, organist og ornitolog. Først og fremst var Messiaen en av det 20. århundres vesentligste komponister av orgelmusikk. I tillegg er han særlig kjent for sin store Turangalila-symfoni og sin Quattuor pour la fin de temps («Kvartett for tidens slutt»), som ble komponert mens han satt i et ni måneders langt krigsfangenskap i WehrmachtsStammlager VIII A i Görlitz. Denne ble komponert for de fire tilgjengelige instrumentene piano, fiolin, cello og klarinett. Stykket ble første gang framført av Messiaen og andre krigsfanger for et publikum bestående av andre fanger og fangevokterne.
Bakgrunn
Messiaen ble født inn i en litterær familie som den eldste av to sønner. Moren var lyriker og faren oversatte blant annet skuespill av William Shakespeare til fransk. Da første verdenskrig brøt ut, ble faren Pierre Messiaen innkalt til militærtjeneste, og resten av familien flyttet for å bo hos morens bror i Grenoble. På denne tiden ble Mesiaen opptatt av dramatikk og ble en praktiserende katolikk. Det religiøse aspektet skulle senere ligge sentralt i Messiaens komposisjoner.
Familien Messiaen i 1910
Han var selvlært på piano, men tok etter hvert spillertimer. han spilte særlig de store franske samtidskomponistene som Claude Debussy og Maurice Ravel. På denne tiden begynte han også å komponere egen musikk.
Da faren vendte tilbake fra krigen, flyttet familien først til Nantes og deretter til Paris i 1919 da faren fikk en lærerjobb der. Messiaen begynte da ved Paris-konservatoriet, bare 11 år gammel, og blant lærerne var Paul Dukas, Maurice Emmanuel, Charles-Marie Widor og Marcel Dupré, sistnevnte som orgellærer. Til tross for sin unge alder, var Messiaen ofte blant de beste på sitt kull. Han vant priser i harmonilære, kontrapunkt, fuge og pianoakkompagnement. Dupré har senere fortalt at Messiaen aldri hadde sett et orgelkonsoll før og fulgte nøye med den timen Dupré forklarte og demonstrerte dette, for uken etter å komme tilbake og spille Johann Sebastian BachsFantasia i C-moll på et imponerende nivå.
Fra 1929 begynte han som vikar i Église de la Sainte-Trinité de Paris («Trefoldighetskirken i Paris») da den ordinære organisten var syk, og da han døde i 1931, ble Messiaen ny fast organist etter sterk støtte fra lærerne ved konservatoriet. Han hadde i den kommende periode en rekke oppføringer av egne komposisjoner.
Da andre verdenskrig brøt ut ble han innkalt til militærtjeneste i den franske hæren, men på grunn av sitt svake syn ble han satt som hjelpemann innen saniteten. Under slaget om Frankrike ble han i mai 1940 tatt som krigsfange og satt i krigsfangeleir i Görlitz i ni måneder.
Akademisk karriere
Etter løslatelsen fra krigsfangenskapet ble han i 1941 utnevnt til professor i hamonilære og i 1966 som professor i komposisjon ved Paris-konservatoriet, stillinger han hadde fram til han ble pensjonert i 1978.
Utøvende kunster
Hagesangeren ga både tittel og mye av materialet til Messiaens La fauvette des jardins fra 1971
Han fortsatte som organist i Église de la Sainte-Trinité de Paris fram til sin død i 1992.
Han skrev verker også for klaver, orkester, vokal og kammermusikk.
I motsetning til andre komponister i sin samtid, som i hovedsak vendte sin oppmerksomhet mot maskinenes og teknologiens rolle i menneskenes liv, vendte Messiaen seg mot naturen. Et kjennetegn ved Messiaens musikk er at de fleste av hans verk har passasjer som er nedskrevet etter fuglesang fra alle verdens land. En annen inspirasjonskilde var rytmer og klanger fra orientalsk musikk.
