Pour le Mérite for vitenskap og kunst Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Sankt Stanislaus-ordenen Ridder av Æreslegionen (1847)[10] Storkors av Æreslegionen Savoies sivile fortjenstorden Mecidi-ordenen Storkorsridder av Italias kroneorden Kommandørkors av Frans Josef-ordenen Pour le Mérite Sankt Stanislaus-ordenen
Han ble født i Roncole i hertugdømmet Parma, som da var okkupert av Napoléon Bonaparte, og flyttet i 1824 til Busseto, hvor han påbegynte sine musikalske studier med Ferdinando Provesi. Han komponerte en ouverture til Gioacchino RossinisIl Barbiere di Siviglia, og flyttet til Milano, men fikk ikke plass på konservatoriet. Han hadde derfor private studier med Vincenzo Lavigna.
Komponist
Han fikk sitt gjennombrudd med librettoen til operaen Nabucco i 1842. I de neste fem år ble Verdi stadig mer berømt, først i Italia og Europa, og senere også i USA.[trenger referanse]
I perioden 1844–1850 skrev Verdi flere operaer, heriblant Ernani, Macbeth og Luisa Miller. Operaene ble gradvis mer og mer fyldige og orkestret fikk en større og kraftigere rolle.[trenger referanse] Hans inspirasjon kom først og fremst fra store operakomponister som Rossini, Mercadante og Donizetti.[trenger referanse] Verdi gjennomarbeidet sine librettoer meget omhyggelig.[trenger referanse] På slutten av denne perioden ble de største og mest populære Verdi-operaene uroppført, først og fremst Rigoletto, som ble oppført i Venezia. Senere ble Il trovatore satt opp i Roma i 1853. Seks uker senere ble La traviata satt opp; den ble umiddelbart ikke vel mottatt, men etter en nyoppsetning året etter var også den en suksess.[trenger referanse]
I 1870 begynte Verdi å arbeide med verket Aïda, som fikk sin uroppføring i Kairo i slutten av 1871. Etter dette trakk Verdi seg tilbake fra operaskrivningen, og hans verker fra 1873 omfatter blant annet en strykekvartett og et rekviem over dikteren Alessandro Manzoni.
I 1879 ble Verdi oppfordret til å skrive nok en opera, Othello. Verdi brukte da mye tid på å revidere sine tidligere operaer, og Othello ble først ferdig i 1886. Verket ble uroppført i Milano i 1887. Verdis siste opera skulle bli nok en Shakespeare-historie; Falstaff, fra 1893.
Verdi mistet sin kone tidlig, og hans to barn døde i tidlig alder. Senere flyttet han sammen med en sangerinne, den ugifte tobarnsmoren Giuseppina, og følte seg fordrevet fra Busseto fordi hun ble så dårlig behandlet av lokalbefolkningen.[11]
Sine siste år tilbrakte Verdi som en rik og respektert mann i Milano.[trenger referanse] Ved sin død i 1901 ble han hyllet i Milanos gater av mer enn 28 000 mennesker.[trenger referanse]
_signature_(cropped).jpg)
