PROFILBARU.COM

César Cui
Født	18. jan. 1835; Vilnius
Død	24. mars 1918 (83 år); St. Petersburg
Beskjeftigelse	Komponist, militæringeniør, skribent, offiser, pianist, musikkritiker, militært personell, ingeniør, kritiker, musikkforsker
Utdannet ved	Nikolajev ingeniørskole
Søsken	Aleksandr Kyui
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet
Gravlagt	Tikhvin gravlund
Medlem av	De Fem; Belyayev circle
Utmerkelser	13 oppføringer Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen; 1. klasse av Sankta Annas orden; 2. klasse av Sankta Annas orden; 3. klasse av Sankta Annas orden; Den hvite ørns orden; 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen; 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen; 4. klasse av Sankt Vladimirs orden; 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen; 3. klasse av Sankt Vladimirs orden; 2. klasse av Sankt Vladimirs orden; Sankt Vladimirs orden; Kommandør av Æreslegionen
	Musikalsk karriere
Sjanger	Opera
Instrument	Piano
	Notable verk
	Mateo Falcone, Feast in Time of Plague, Mademoiselle Fifi, Prisoner of the Caucasus, The Mandarin's Son
	César Cui på Commons

César Cui (Cesarius-Benjaminus, russisk Цезарь Антонович Кюи - Tsezar Antonovitsj Kjui, født 6. januar^jul./ 18. januar 1835^greg. i Vilnius, død 13. mars 1918 i St. Petersburg) var en russisk militæringeniør, komponist og musikk-kritiker.

Cuis far var fransk, moren litauisk. Da Cui tidlig viste interesse for musikk, fikk han musikkundervisning fra tiårsalderen. En av lærerne var den polske komponisten Stanisław Moniuszko.

I 1856 ble Cui kjent med Milij Balakirev, og inspirert av ham ble han med i De Fem, ei gruppe komponister som arbeidet for å fremme en russisk nasjonal musikkstil. Til å begynne med var Cui en heftig forsvarer av De Fems musikkestetikk, men distanserte seg seinere fra dem, og skrev til og med enkelte totalslakt av medlemmenes verk, eksempelvis av Modest Mussorgskijs opera Boris Godunov.

Til tross for at Cui forsvarte den nasjonale musikkstilen som De Fem arbeidet for, fulgte han i liten grad de direktivene han selv var en av talsmennene for, og benyttet bare sjelden karakteristiske russiske folkemusikalske trekk. Musikken hans klinger mer «vestlig» enn Pjotr Tsjajkovskijs, en komponist De Fem brukte som skrekkeksempel på vestlig musikk.

Cui skrev 15 operaer, men foretrakk miniatyrformatet, eksempelvis sanger og klaverstykker. En beundring for Robert Schumann kan spores, men Cuis musikk ligger ellers faretruende tett opp mot overflatisk salongmusikk. Han var den langt svakeste av komponistene i De Fem og blir knapt spilt.

Den skriveføre Cui var langt mer betydelig som musikk-kritiker, selv om ettermælet skjemmes av en aggressiv anmelderstil og en erkekonservativ musikkoppfatning. Som et eksempel på kritikk-stilen hans kan nevnes omtalen av den Aleksandr Glazunov-ledede uroppføringa av Sergej Rakhmaninovs Symfoni nr. 1 i d-moll 15. mars 1897. Cui skrev at dersom det finnes en konsertsal i helvete, og en komponist fikk i oppdrag å skrive en symfoni med de egyptiske plagene som tema, ja da ville dette verket fullt ut oppfylle oppdraget.

Referanser

^ Musicalics, oppført som César Antonowich Cui, Musicalics komponist-ID 80970^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Zesar Antonowitsch Kjui, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kjui-zesar-antonowitsch^{[Hentet fra Wikidata]}
^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Cui,_César, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, oppført som Cesar Cui, Find a Grave-ID 4353, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1424, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ MSR / Kjui^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Cui, Cesar^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cesar-Cui^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, besøkt 29. august 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Sigrid Neef: Die Russischen Fünf: Balakirew – Borodin – Cui – Mussorgski – Rimski-Korsakow. Monographien – Dokumente – Briefe – Programme - Werke. Verlag Ernst Kuhn. Berlin 1992 ISBN 9783928864046