Kim Dae-jung (koreansk uttale: [kim.dɛ.dʑuŋ]) (1925–2009) var en sørkoreansk statsmann. Han var Sør-Koreas president fra 1998 til 2003.
Kim var den første opposisjonspolitikeren som ble valgt til landets president etter demokratiseringen. Han hadde blitt fengslet en rekke ganger under militærdiktaturet. Han representerte Nasjonalkongressen for ny politikk, et liberalt og reforminnstilt parti.
Som president gikk Kim inn for en «solskinnspolitikk» overfor Nord-Korea. Kim Dae-jung ble i 2000 tildelt både Raftoprisen og Nobels fredspris for sin innsats for demokrati og menneskerettigheter og for fred og forsoning mellom de to koreanske statene.
Liv og virke
Han ble født på øya Haui-do i det sørvestre Sør-Korea, hvor familien var bønder, og gikk handelsskole i Mokpo. Han hevdet å ha levd nokså upåvirket av Koreakrigen. Etter krigen begynte han å engasjere seg politisk, i opposisjon til president Syngman Rhee, som avisredaktør i Mokpo. Han konverterte også til katolisismen. Han vant stor støtte i befolkningen sørvest i landet, der Gwangju er katolikkenes høyborg.[11]
Han ble innvalgt i Sør-Koreas parlament i 1961, men tre dager senere ble parlamentet oppløst etter et militærkupp gjennomført av general Park Chung-hee. Kim ble gjenvalgt til parlamentet i 1963 og ble en viktig leder for Det koreanske demokratiske parti. Han utfordret den sittende presidenten Park Chung-hee i 1971; trass i en problematisk valgkamp og valgfusk klarte Kim å få 46 prosent av stemmene. Like før parlamentsvalget ble Kims bil truffet av en tung lastebil, noe han mente var et drapsforsøk. Han fikk varige men og ble halt for resten av livet.[11]
Noe tid etter presidentvalget i 1971 innførte Park Chung-hee unntakslover og slo ned på all opposisjon. Kim Dae-jung måtte fortsette sine kampanjer mot Park fra eksil i USA og i Japan. Han ble kidnappet i 1973 i Tokyo av koreanske agenter og ført til Sør-Korea. Opprinnelig aktet etterretningstjenesten å henrette ham, men etter sterke protester fra USA og Japan ble han sluppet fri fem dager etter i Seoul, men havnet så umiddelbart i husarrest. Etter en protestbølge mot regimet ble han i 1976 dømt til fem år fengsel. I 1978 ble den gjenværende straffen omgjort til husarrest.[11]
Straks etter at president Park var blitt myrdet i oktober 1979 ble Kim Dae-jung løslatt, men etter et nytt militærkupp ble han arrestert igjen i mai 1980, anklaget for å ha ledet et opprør mot regjeringen. I november samme år ble han dømt til døden. Pave Johannes Paul II sendte kort etter et brev til daværende president Chun Doo-hwan og bad om nåde for Kim. Straffen ble omgjort til fengsel på livstid, og så til 20 års fengsel.[11]
I 1983 ble han løslatt, grunnet sviktende helse, og fikk lov til å reise til USA. Der ble han til 1985. Ved hjemkomsten til Sør-Korea ble han på nytt plassert i husarrest. Han ble frikjent fra alle anklager i 1987 og stilte som presidentkandidat ved de demokratiske valgene i 1987 og 1992.[11]
I 1998 vant han et svært jevnt presidentvalg, og han fravristet den konservative politiske eliten i landet makten. Som en mann fra sørvest brøt han også en lang tradisjon; presidentene i Sør-Korea kom vanligvis fra den rike Gyeongsang-regionen: Park Chung-hee, Chun Doo-hwan, Roh Tae-woo og Kim Young-sam.[11]
Som president startet han den etter hvert kjente solskinnspolitikken, som gikk ut på å sette i gang en tilnærmings- og tøværspolitikk overfor Nord-Korea. Dette kulminerte i juni 2000 med et toppmøte mellom de to koreanske lederne i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. For dette arbeidet ble han i 2000 tildelt både Professor Thorolf Raftos Minnepris og Nobels fredspris.[11]
Under demokratisk styre kan ikke Sør-Koreas president sitte lenger enn fem år, og Kim Dae-jung gikk av i 2003.
Referanser
^abBabelio, oppført som Dae Jung (1925-2009) Kim, Babelio forfatter-ID 150764[Hentet fra Wikidata]
^Find a Grave, Find a Grave-ID 40827285, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Kim Dae-Jung, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kim-Dae-Jung, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^The Guardian, TheGuardian.com, John Gittings, «Kim Dae-jung», arkiveringsdato 21. juli 2016, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, utgitt 18. august 2009, besøkt 30. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
^ Olympedia utøver-ID 1200715[Hentet fra Wikidata]
Kim Dae-jung (2018). Conscience in Action: The Autobiography of Kim Dae-jung (på engelsk). Oversatt til engelsk av Jeon Seung-hee med forord av Kims kone Lee Hee-ho. Palgrave Macmillan. ISBN978-981-10-7622-0.
