Sogang Universitet (–1974) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: elektronikkteknikk) Universitetet i Grenoble Jangchung Elementary School (–1964) Sacred Heart Girls' Middle School (1964–1967) Sacred Heart Girls' High School (1967–1970) Université Joseph Fourier
Honoris causa (1987) (arbeidsområde: litteratur, deles ut av: Chinese Culture University) Storkors med kjede av Solordenen (2015)[6] Mugunghwa-ordenen (2013) Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (2013)[7] Honoris causa (2008) (arbeidsområde: statsvitenskap, deles ut av: Pukyong National University) Honoris causa (2010) (deles ut av: Sogang Universitet) Honoris causa (2008) (deles ut av: KAIST) Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (2016)[8][9]
Park Geun-hye (IPA: [pak ɡɯn hjɛː]) (født 1952) er en sørkoreansk politiker. Hun var Sør-Koreas president fra 2013 til hun ble avsatt etter anklager om korrupsjon i 2017. Hun tilhørte det konservative partiet Ny verden.
Hun er datter av tidligere president Park Chung-hee, som kom til makten ved et militærkupp i 1961. Faren ble myrdet av sin egen etterretningssjef i 1979. Diktaturet har heftet ved Park Geun-hyes navn.[10][11][12]
Hun var partileder og medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling og tapte mot Lee Myung-bak i partiets presidentnominasjon i 2007. I 2012 ble hun nominert og valgt til landets første kvinnelige president.
Park stod for en mer forsonende holdning til Nord-Korea. Hun satte seg fore å motvirke økende inntektsforskjeller og ungdomsarbeidsledighet.[10][13] Hun kalte det «koreansk thatcherisme».[13]
I 2017 ble hun avsatt som president og arrestert, siktet for korrupsjon og maktmisbruk. I 2018 ble hun dømt til fengselsstraff og bøter. Saken gikk til høyesterett, som opprettholdt straffen. Park ble benådet i 2021 av daværende president Moon Jae-in, som la vekt på nasjonal forsoning og den tidligere presidentens helse.
Familie og utdannelse
Park Geun-hye ble født i sentrum av Daegu i 1952 som datter av offiser og senere president Park Chung-hee (1917–1979) og Yuk Young-soo (1925–1974). Hun er eldst i en søskenflokk på tre, og har søsteren Park Seo-yeong (1954–) og broren Park Ji-man (1958–). Broren har gjort karrière innen kjemisk industri som administrerende direktør i EG Corporation, mens søsteren leder en humanitær stiftelse.[14] De har også en halvsøster fra farens første ekteskap, Park Jae-ok, hvis ektemann var parlamentariker for Det demokratisk-republikanske parti under svigerfarens styre.[14] Gjennom ekteskap er Park Geun-hye også niese av Kim Jong-pil og Han Seung-soo.[14]
Året etter at hun ble født, flyttet familien til Seoul, hvor hun gikk grunnskole ved Jangchung-skolen til 1964 samt middelskole og gymnas ved den katolske pikeskolen Sungshim 1964–1970. I 1961, da hun var ti år gammel, ble faren president gjennom et militærkupp. Etter universitetsforberedende eksamen ved Sungshim i 1970 studerte hun til bachelorgrad i elektronikk ved Sogang-universitetet, hvor hun ble uteksaminert i 1974. I en kort periode studerte hun matematikk også ved Université de Grenoble i Frankrike, men dro tilbake til Sør-Korea da moren ble drept.
Attentatet i 1974 var ment å ramme president Park, som overlevde uten skader. Etter dette inntok datteren rollen som landets førstedame. I 1979 ble Park Chung-hee selv drept av etterretningssjef Kim Jae-kyu under en middag med mye alkohol.[15] Hvorvidt attentatet var en spontan handling av personlig karakter eller planlagt av etterretningstjenesten, er ukjent.[16] Etter dette ble Park Geun-hye alene om omsorgen for søsknene.[15] Hun engasjerte seg i veldedig arbeid gjennom ulike stiftelser, men holdt en lav profil i mediene. Den mest kjente stiftelsen, Jeongsu, som konsentrerte seg om skolestipender, skapte likevel omtale, fordi den eide aksjer i avisen Busan Ilbo.[17] Aksjenes opprinnelige eiere gikk til retten og krevde aksjene tilbakelevert, fordi de hadde blitt tvunget til å overdra aksjene til Park Chung-hee.[17]
Park Geun-hye beskriver seg selv som ateist, men har sterke bånd til det buddhistiske miljøet gjennom sine avdøde foreldre, som begge var troende buddhister.[18][19][20] Hun står også flere fremtredende protestanter nært, ettersom hun studerte i ett semester ved Det presbyterianskecollege og teologiske seminar (장신대) i Seoul i 1981.[18]
Hun har aldri vært gift, og har vært meget tilbakeholden om sitt privatliv.[13] Hun har bodd forholdsvis tilbaketrukket i et rolig og alminnelig nabolag i Seoul.[13] Det har vært påstått at hun hadde et utenomekteskapelig forhold til (og et uekte barn med) den langt eldre pastor Choi Tae-min, hennes politiske mentor som førstedame.[21] Park har på det sterkeste avvist dette.[21] Choi Soon-sil, som har vært en nær rådgiver for Park som president og ble gjenstand for den politiske skandalen høsten 2016, er datter av Choi Tae-min.
I begynnelsen av 1990-årene utgav hun to selvbiografiske bøker, og har utgitt ytterligere fire bøker etter at hun ble politiker.
Park ble politisk aktiv under Asiakrisen i slutten av 1990-årene, da hun gjorde det til et personlig mål å redde landet ut av økonomisk krise.[15] Delvis på oppfordring fra Lee Hoi-chang stilte Park som Det store nasjonalpartiets kandidat til Sør-Koreas nasjonalforsamling fra Dalseong-gun i Daegu ved et suppleringsvalg i 1998. Valgkretsen var en antatt sikker krets for partiet, og Park vant med 51,5 % av stemmene. Den nærmeste motkandidaten fikk 29,1 %. Parks kandidatur vakte likevel oppsikt, hennes familiebakgrunn tatt i betraktning. Ugifte kvinnelige politikere tilhører også sjeldenhetene i det tradisjonelt partriarkalske koreanske samfunnet. Hun ble gjenvalgt ved de ordinære valgene i 2000, 2004 og 2008 med henholdsvis 61,4, 70 og 88,6 % av stemmene.
Som nyvalgt parlamentariker var Park også nestleder i Det store nasjonalpartiet under Lee Hoi-chang 1998–2002. I 2004 slet partiet på meningsmålingene, etter at president Roh Moo-hyun hadde overlevd mistillitsvotumet initiert av Det store nasjonalpartiet. Lee Hoi-chang ble også anklaget for korrupsjon. Partiet lå således an til å oppleve et stort nederlag i parlamentsvalget samme år. Park ble valgt til ny partileder, og ledet valgkampanjen. I valget gikk partiet fra størst og nest størst i nasjonalforsamlingen, men tapte likevel ikke mer enn 16 mandater. Dette blir vidt ansett som et godt resultat, utgangspunktet tatt i betraktning.[23] Under Parks ledelse i perioden 2004–2006 vant partiet samtlige 40 valg og suppleringsvalg, presterte godt i lokalvalg, og gjenvant flertallet i nasjonalforsamlingen.[24][25] Dette gav henne tilnavnet «Valgdronningen» i mediene.[25]
Under en valgkampanje den 20. mai 2006 klarte en 50 år gammel mann å angripe Park med kniv og påførte henne et 11 cm langt sår i ansiktet, noe som krevde 60 sting og flere timers operasjon.[26][27] I juli samme år overlot hun ledelsen av partiet til parlamentarikeren Kang Jae-sup.
I 2007 tapte hun partiets presidentnominasjon mot Lee Myung-bak med knapp margin.[10]
Frem til 2009 dreide Parks politiske budskap seg først og fremst om skattelettelser, deregulering og opprettholdelse av lov og orden, en klassisk konservativ og markedsorientert innfallsvinkel for den sørkoreanske høyresiden.[28] Siden 2009 fokuserte hun mer på sosiale spørsmål, og tok til orde for en utvidet velferdsstat.[15][28] I en undersøkelse blant tolv potensielle presidentkandidater i 2012 ble Park rangert som den mest konservative kandidaten.[29][30] Park skal ha den tyske forbundskansleren Angela Merkel som sitt forbilde.[15] Utenrikspolitisk var Park klart proamerikansk, og talte gjentatte ganger for sterkere bånd mellom Sør-Korea og USA.[29][31] Hun ønsket en mer forsonende holdning enn Lee Myung-bak overfor Nord-Korea.[32]
Vinteren 2011/2012 ble Park leder for et interimsstyre i det kriserammede partiet, som kom relativt velberget ut av parlamentsvalget våren 2012. Høsten samme år ble hun nominert som partiets presidentkandidat, og vant valget i desember med 51,6 % av stemmene.
Avsettelse
Høsten 2016 ble det avslørt at Park over lengre tid hadde gitt en nær venn og uformell rådgiver uten sikkerhetsklarering, Choi Tae-min, tilgang til hemmeligstemplede dokumenter. I desember 2016 vedtok parlamentet å stille Park for riksrett og midlertidig overføre hennes myndighet til statsminister Hwang Kyo-ahn, som ble fungerende president.[33] Den 10. mars 2017 sa grunnlovsdomstolen seg enig med parlamentet, og Park ble avsatt, og det ble skrevet ut nyvalg.[34] Hun ble arrestert den 30. mars 2017.[35]
Den 6. april 2018 ble hun dømt til 24 års fengsel og en bot på 18 milliarder won.[36] Den 20. juli 2018 ble hun dømt til ytterligere åtte år i fengsel for å ha sløst bort statlige midler og for å ha brutt valgloven.[37]
Benådning
Hun ble 24. desember 2021 benådet av landets regjering. Det ble lagt vekt på ønsket om å «lege sosiale konflikter» og på den tidligere presidentens helse.[38]
Benådningen av Park var en av 3094 benådningen den aktuelle dagen. Den skjedde ca. tre måneder før det planlagte neste presidentvalget i landet. Også Parks forgjenger, den tidligere president Lee Myung-bak, satt på det aktuelle tidspunktet fengslet for blant annet korrupsjon, men sto ikke på amnestilisten. Regjeringspartiet hadde flere ganger tatt til orde for å gi de dømte presidentene amnesti. Benådning av begge presidentene var imidlertid omstridt i befolkningen.[39]
1993 – 평범한 가정에 태어났더라면 (Om jeg ble født i en vanlig familie). Nam Song.
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Park Geun-Hye, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Park-Geun-Hye, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1952[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
