PROFILBARU.COM

Jentehirden
Jentehirden; JH
	Jentehirdens merke.
Grunnlagt	1934
Nedlagt	mai 1945
Moderparti	Nasjonal Samling
Ideologi	Nasjonalisme, nasjonalsosialisme, fascisme, antikommunisme

Jentehirden, skrevet Gjentehirden 1941–1945, var en underorganisasjon innen NS Ungdomsfylking (NSUF), ungdomsorganisasjonen til det norske fascistpartiet Nasjonal Samling (NS). Gjentehirden var hird-organisasjonen for unge kvinner og jenter mellom 14 og 18 år^[1] og kan sammenlignes med det tyske BDM (Bund Deutscher Mädel), som var del av Hitlerjugend i det nazistiske Tyskland. Over i rang sto Kvinnehirden og Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon. Småhirden var for jenter mellom 10 og 14 år.

Aktivitet

Uniformer og merker for Gjentehirden og Småhirden. Politiske uniformer ble forbudt i Norge gjennom lov i 1933 og 1937^[2] men forbudet ble opphevet i 1940, og NS, landets eneste lovlige parti, ble en uniformert bevegelse i en nasjonalsosialistisk og militær tradisjon inspirert av det tyske nazistpartiet. Illustrasjoner fra NS Årbok for 1942 og 1944.

Gjentehirden hadde som oppgave å lære barna å danse og gjerne ta dem med på turer. I praksis kan altså gjentehirden ha vært tilsvarende speiderbevegelsen, men med et nasjonalsosialistisk fokus.

Gjentehirden hadde egen uniform. En menig hirdjente skulle ha blå uniform. Uniformsskjorten skulle være gulkvit med tilhørende blått slips. Hodeplagg var båtlue.

For å bli medlem av hirden måtte en sverge følgende ed:

«Jeg sverger deg Vidkun Quisling som øverste hirdsjef og Fører for det norske folk å være tro og tapper, lover deg lydighet inntil døden, så sant hjelpe meg Gud.»

Flere ble i landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig dømt for blant annet å ha vært medlem i jentehirden.

Navnet «hird» var inspirert fra norrøn tid. Hird og hirdmenn var krigsmennene til en høvding, stormann eller konge. NS Ungdomsfylking var en organisasjon for ungdommer generelt. Etter hvert ble det opprettet ulike underorganisasjoner, og fra om lag 1940 av ble det organisert jente- og guttehird.

Navnet «gjente» kom av Rettskrivinga av 1941. I hovedsak gikk rettskrivingen ut på å fjerne samnorske former i bokmål («det Kohtske knot»), men på den andre siden ta inn noen få særnorske symbolordformer som skulle vise tilbake til norrøn tid.

«Gjentelandsledere» var Kirsten Saltvold og Lillemor Bjerke. Også Grete Nullmeyer fungerte som landsleder.

Jente- eller småhird defilerer forbi partiledelsen og tyske myndigheter på Universitetsplassen i Oslo i hirdopptoget under «8. riksmøte», partiets landsmøte, i september 1942.^[3]
Foto: Riksarkivet
Jentehird pararderer på Karl Johans gate under «8. riksmøte» 1942.^[3]
Foto: Riksarkivet
Quisling møter jente- eller småhird under «Borrestevnet», et NS-stevne i Borre nasjonalpark i Vestfold pinsen 1943.
Foto: Riksarkivet
Quisling og Jentehirden under «Borrestevnet» i 1943.
Foto: Riksarkivet
Jentehird viser Quisling hvordan ungdommene overnatter i leiren under «Borrestevnet» i 1943.
Foto: Riksarkivet