Lunde var direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929 og kulturminister i 1942. Han omkom, sammen med sin kone, på reise fra Ålesund til Åndalsnes da bilen de satt i gled utfor en ferjelem og endte på fem meters dyp. Ulykken avstedkom mange rykter, både om attentat og sabotasje. Etterforskningen konkluderte med at det var en ulykke.
Familie
Lunde var født og oppvokst i Bergen. Han var sønn av arkitekt Sigurd Lunde (1874–1936) og Inga Grue (1870–1948). Han giftet seg 6. mars 1929 med Marie Honoria Halling Wulfsberg (26. august1907 –25. oktober1942).[8]
Utdanning og karriere
Lunde studerte ved Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) i Zürich og ved universitetet i Freiburg. Han tok i 1925 doktorgrad i kjemi i Tyskland. I 1927 var han ansatt på kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han var direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929. Han skrev en rekke vitenskapelige avhandlinger i biokjemi og om vitaminer. Han sto sentralt i utviklingen av norsk hermetikkindustri. Han takket nei til to professorater og ledet i stedet Hermetikklaboratoriet i Stavanger.[9]
Nasjonal Samling
Gulbrand Lunde markerte seg raskt som en ivrig støttespiller for Vidkun Quisling og var et av de første medlemmene av Nasjonal Samling. Han deltok i etablering av NS i Stavanger 1933 og var aktiv i valgkampen samme høst. Han var en av NS' fremste talere og var en effektiv administrator. I 1934 ble han innvalgt som kommunestyrerepresentant i Stavanger da partiet fikk 12 prosent av stemmene[9]. Fra 1935 var Lunde propagandasjef i NS og forfattet en rekke skrifter og publikasjoner. NS gjorde et dårlig valg i 1936 og Lunde brukte da mer tid på arbeid og familie.
Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av rikskommissærTerboven, forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i Norge. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra vikingtiden frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen.
I september 1942 inviterte Lunde og hirdsjef Jim Johanessen den jødiske fiolinisten Ernst Glaser til et møte. De tilbød Glaser transport til Sverige for å unngå at noe skulle tilstøte ham.[10]
Professor Gunnar Skirbekk siterer tyske etterretningsrapporter som tyder på at okkupasjonsmakten var skeptisk til Lunde fordi han fremhevet det norrøne, noe som innebar en avgrensing av Norge fra de øvrige «germanerne».[11]
Dødsfall
Etter at Lunde og kona omkom ved drukning 25. oktober 1942, ble det arrangert en storslagen statsbegravelse med seremoni i Trefoldighetskirken i Oslo. Bildet viser Quisling som tar imot Terboven ved kirken, mens Førergarden holder æresvakt.
Foto: Riksarkivet
Gulbrand Lunde omkom sammen med sin kone da bilen de satt i havnet i sjøen ved ferjestedet Våge ved Romsdalsfjorden på vei over til Eidsbygda og videre til Åndalsnes. De satt da sovende i baksetet, i påvente av at fergen skulle gå. Fergen var bevoktet av to tyske offiserer. Lunde og hans kone Marie druknet, mens Christian Astrup (fylkesfører for Bergen-Hordaland) kom seg ut av bilen og opp til overflaten.[12]
NTBs melding beskrev hendelsen slik:
Bilen med minister Lunde og fylkesfører Astrup reiste fra Ålesund søndag kl. 20.30. Bilen kom til ferjestedet Våge i Veøy i Romsdal ca. kl 22 og ferjen lå klar og ventet. Bilen kjørte frem til ferjelemmen som førte over til båten. Sjåføren gikk ut av bilen. Imens ble motoren på ferjen satt i gang for å bakke ferjen litt nærmere inn til kaien, men i stedet for å bakke gikk båten ut fra land og bilen kom i drift forover lemmen. Bilen stupte i dypet med minister Lunde og frue og fylkesfører Astrup.[13]
Dødsfallene ble etterforsket som mistenkelige, men etterforskningen konkluderte med at intet talte for annet enn en ulykke. Det verserte mange rykter om at det var et drap.[12] Sjåføren, hirdmann Rolf Brennford, sto utenfor. I boken om Lunde, Triumf og tragedie (utgitt 2012), konkluderes det med at det var et attenat iscenesatt av tyskerne som ønsket å bli kvitt en brysom minister.[12]
Det ble avholdt en stor minnestund i Oslo for Lunde og hans kone Marie, og urnene ble senere satt ned ved Hopperstad stavkirke, Vik i Sogn.
Hendelsen på Våge ferjekai førte til pålegg om bom på ferjelemmene.[14]
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
