Serien ble regnet som kontroversiell. Spesielt siden Quislings tilhengere fikk stå fram og uten avbrudd gi sin oppfatning av virkeligheten, uten å møte motparten direkte. Men nettopp dette var Haagen Ringnes' programidé - at de for én gangs skyld skulle få gi sin versjon. Sentralt i programmene sto også landssvikoppgjøret (av NS-folk kalt rettsoppgjøret etter krigen ), og flere av de som ble intervjuet hevdet at både juristenes og historiens dom i etterkant har vært for streng og vond å bære.
Reaksjonene, både fra motstandsfolk og mange venstreradikale, var jevnt over negative. At de landssvikdømte fikk tale uten avbrudd, ble den gang regnet som noe nær en skandale. Avisene hadde overskrifter som «Sannheten snudd på hodet», «Skal NRK rettferdiggjøre de norske nazister?» og «Krav om ny serie». Pressen brakte sinte leserinnlegg og laget reportasjeserier fra krigens dager for å korrigere de inntrykk serien hadde gitt. De fleste i kringkastingsrådets programutvalg for fjernsyn hadde også sterke innvendinger mot serien slik den ble.[1]
I etterkant av serien gav Ringnes ut boka I skyggen av solkorset: Notater fra en fjernsynsserie (1981).[2] I 2004 ble det skrevet en hovedfagsoppgave om serien og de reaksjonene den skapte.[3]
